Frps USA-velferd

IDEOLOGI: De fleste av oss er enige om at både Siv Jensen og Jens Stoltenberg gjorde en flott innsats i duellene på NRK og TV2 nylig. Jensen la seg imidlertid på en linje som flere enn meg reagerte på, og som Stoltenberg måtte påpeke: Hun beskyldte ham konsekvent for å snakke usant, samtidig som hun, gjennom debatten, bekreftet at det han sa var korrekt. Det er derfor med undring jeg leser Jensens kronikk «Ærlighet varer lengst» i Dagbladet 24. mars. Der fortsetter hun i nøyaktig samme spor. Hun beskylder meg for å komme med usanne påstander, før hun så indirekte bekrefter at de er riktige.

JENSEN SKRIVER om pensjon: «Først forsøker han å få leserne til å tro at Frp vil gjøre alle til minstepensjonister. Det er feil.» Så kommer det ikke mer. Ingenting som underbygger at det er feil. For i Fremskrittspartiets program står det jo rett ut at «Fremskrittspartiet ønsker en folkepensjon som på sikt skal være lik for alle.» Uavhengig av opptjening skal altså alle få en lik pensjon gjennom Folketrygden, en ytelse som sikrer «en rimelig levestandard». Dette kalles i dag minstepensjon, Frp døper det om til folkepensjon. Alle ytterligere ytelser skal være den enkeltes ansvar. Jensen skriver videre: «Frp ønsker heller ikke noen privatisering av skolen, eldreomsorgen og helsevesenet.» Så går hun over til å beskrive Frps modell på en måte som fjerner all tvil om at resultatet nettopp blir en storstilt privatisering. Det betyr ikke et forbud mot offentlige velferdsytere, men en dramatisk større andel private aktører som vil drive skole, eldreomsorg og helsetjenester med sikte på å tjene mest mulig penger.

DET ER EN USA-inspirert høyrepolitikk som avdekkes når man tar seg tid til å studere Frps løsninger. Staten skal gi skattelette og verdisjekker, så skal den enkelte kjøpe velferdstjenester i et marked. Det man får er et minstenivå av tjenester. Systemet legger opp til et stort tilbud av ekstratjenester som man får ved å bla opp fra egen lomme. Så lenge tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i velferdssektoren er avgrenset, er dette oppskriften på et skole- og velferdstilbud styrt av tykkelsen på lommeboka. Skolebutikkene og helsebutikkene vil sikte seg inn på de kjøpekraftige kundene og sikre seg de beste lærerne og legene, noe som gjør dem enda mer attraktive for de kjøpesterke. Andre får ta til takke med det de får. Slik vil ikke Arbeiderpartiet ha det.