Fru Snusfornuft holder lav profil

Nasjonalistiske Pia Kjærsgaard ligger lavt i terrenget for ikke å skremme radikale euromotstandere foran morgendagens folkeavstemning i Danmark.

KØBENHAVN (Dagbladet): Om jeg ikke visste hvem hun var, ville blikket mitt knapt ha registrert henne i en folkemengde. Hun synes så alminnelig. Hun kunne vært en frue fra Gentofte på shoppingtur i sentrum av København, en bestemor på jakt etter en presang til et av barnebarna. Jeg spør henne derfor:

- Hvordan kan det ha seg at en alminnelig bestemor fra Gentofte blir Danmarks mest profilerte politiker, elsket og hatet som ingen andre?

PIA KJÆRSGAARD NØLER, så kommer det et avvæpnende smil over ansiktet:

- Kanskje fordi jeg er fru Snusfornuft. Mange vil ha det til at jeg er ond, rasist, fascist, populist. Jeg er ingen av delene. Jeg snakker ikke med et gustent overlegg, men med overbevisning og følelser om det som er best for danskene og Danmark.

Pia Kjærsgaard, født 1947, gift med samme mann i 32 år, to barn og tre barnebarn, er leder av Dansk Folkeparti, et parti som nå øker kraftig i oppslutning. I en meningsmåling mandag fikk partiet 14 prosent. Det ville dermed ha vært Danmarks tredje største parti om det var valg til Folketinget.

Men nå er det torsdagens folkeavstemning om euroen det dreier seg om. Pia Kjærsgaard og Dansk Folkeparti sier med alle tenkelige argumenter et klart nei, likevel har partiet de to siste ukene gjort noe såpass oppsiktsvekkende som å være tilbakeholdne i kampanjen. Årsak: Partiet ønsker ikke å skremme venstresidas nei-folk over til et ja. Pia Kjærsgaard vet utmerket godt at mange på venstresida har problemer med å være i samme politiske bås som henne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UBEHAGET VED PIA er så stort at det allerede har ført mang en venstreradikaler over til en ja-holdning. Statsminister Poul Nyrup Rasmussen blir aldri trett av å erte venstresidas folk med Pia: Hvilket bilde blir spredt over hele Europa dersom det blir et nei torsdag? Jo, det er bildet av Pia Kjærsgaard. Det er hennes nei europeerne får vite om. Derfor går hun forsiktig fram, Pia. Dessuten vet hun at hun allerede har sine velgere hjemme i nei-folden.

Hva står Pia Kjærsgaard for?

Kort svart: bevare det danske og atter det danske. Og jeg må legge til: på et snusfornuftig vis!

I TO TIMER SATT JEG og hørte henne snakke med dem hun elsker mest, de alminnelige danske borgerne, som hun kaller dem. En avis hadde ordnet med telefonlinjer og jeg var flua på veggen. To iakttakelser har jeg lyst til å bringe videre, fordi de sier noe om både budskapet og om dets lettfattelige språk. Hun snakker enkelt. Å lytte når hun snakker i telefonen, er som å overhøre en hvilken som helst hverdagssamtale mellom to bekjente. Statsminister Poul Nyrup Rasmussen gjorde på sin litt klønete måte et poeng av at sosialdemokratene måtte «ned i øyehøyde med befolkningen» i kampanjen om euroen. Det ville aldri falle Pia Kjærsgaard inn å gjøre et poeng av hvordan hun skal kommunisere. Den slags skaper jo i seg selv avstand. I stedet sludrer hun i vei og kan utbryte til en gammel kvinne i Ålborg:

- ER DET IKKE DEILIG at det er folket som skal bestemme og ikke politikerne!

Pia Kjærsgaards budskap føyer seg inn i bølgen av høyrepopulisme i Europa. Hun er skarpere i ord og vendinger enn de fleste. Ja, da hun og et par andre representanter fra Dansk Folkeparti dro til Østerrike for å støtte Jörg Haider og hans parti, ville østerrikerne ikke snakke med henne fordi de mente hun var for ekstrem! Den ekspedisjonen førte til latter i Danmark, men såret synes nå å være mer enn leget. Dansk Folkeparti ble dannet etter splittelse i Fremskrittspartiet og har de siste årene vokst ved særlig å beskjeftige seg med innvandringspolitikken. Pia Kjærsgaard er kjent for formuleringer som disse: «Danmark er ikke et naturlig sted å bo for muslimer», «Jeg føler meg misbrukt når innvandrere blir omfattet av den samme bistandsloven som danskene i det øyeblikket de lander på dansk jord» og «De skal ikke ha de samme vilkår som de danskene som har vært med på å bygge landet». Når politikere fra andre partier tar initiativ i innvandrings- og flyktningpolitikken, og foreslår innstramninger, er det som å gi Pia en gave, for den gevinsten politikerne ønsker å få med sine utspill, er det likevel Pia som høster.

SPØRSMÅLET OM EUROEN ser Pia Kjærsgaard også i lys av det hun mener er det nasjonale, det danske. Hun snakker mindre om eurosamarbeidet, mest om konsekvensene av et ja. Euroen er et steg på veien til en europeisk statsdannelse, som vil føre til at danskene ikke lenger kan føre en selvstendig skatte- og avgiftspolitikk, en arbeidsmarkedspolitikk og en velferdspolitikk. Og hun kan legge til: Ikke engang monarkiet får vi beholde, for det hører ikke hjemme i en stor europeisk stat.

FREMSKRITTSPARTIET i Norge og Dansk Folkeparti har ingen direkte forbindelse. Carl I. Hagen ville trolig betakke seg. Budskapet hennes er en miks av innvandringsmotstand, støtte til de svake i samfunnet og motstand mot alt som smaker av byråkrati og politisk overstyring, framført med snusfornuftig kraft.

Dagen før folkeavstemningen om euroen er det helt jevnt mellom ja- og nei-sida. Blir det et nei, er det viktig å vite at Pias nei bare er en del av det, men det er en farlig bit, fordi hennes ønske om å bevare og hegne om det danske er utopisk, det er en drøm. Hun har selv sagt at hun gjerne vil ha det Danmark hun selv vokste opp i. Dersom denne drømmen får stor nok støtte i Danmark, som i andre land, kan det ende med at vi våkner med et brak. Derfor kan det faktisk hende at mange på det siste likevel velger euroen og et famlende forsøk på knytte landene tettere sammen.