Fruer og tjenere

Frodig, men ikke særlig utfordrende underholdningsroman.

BOK: Den norske utgaven av britiske Jane Harris’ «Bessys bok» tildeles herved prisen for årets mest smakløst kioskromanaktige omslag på en roman som åpenbart har ambisjoner om å være noe langt mer enn som så.

Innholdet står nemlig bare til en viss grad i stil med skrifttypene og motivet forlaget har valgt på bokas cover.

Cliffhangers

Visst er «Bessys bok», med sin fattige og mishandlede, men likevel utpreget handlekraftige heltinne plassert i en historisk kontekst, ikke uten snev av klassiske kioskromaningredienser. Men både fortellerformen, språket og hovedpersonens flerdimensjonalitet hever romanen over slike bøker flest.

Jane Harris, som debuterte med «The Observations» (2006), som den viktorianske romanen heter på originalspråket, opplevde den reneste forlagskrig om manuset sitt da hun sendte inn sine første sider. Boka om den irske tjenestejenta Bessy Buckleys uvanlige opplevelser er da også blitt en roman som, med sine ikke sjelden overtydelige cliffhangers, gjør alt for å holde på leseren gjennom de 426 sidene.

Tjenestepike

Bessy er, viser det seg etter hvert, ei jente med ei dyster fortid. Når leseren første gang møter henne, er hun på vei bort fra grusomhetene, og i ferd med å få arbeid som tjenestepike på Castle Haivers, hos «fruen» som etter hvert skal vise seg å ha meget aparte årsaker for sin ansettelse. Blant annet ber hun Bessy om å skrive ei inngående dagbok fruen selv skal lese.

«Bessys bok» er dermed ei bok om ei bok – romanen er Bessys egen beretning både om livet sitt og om det underlige hun opplevde på det skotske godset, fortalt i en uvanlig kontekst som først avsløres mot slutten. Slik sett handler boka om fortelling og språk – Torstein Velsand har hatt en betydelig utfordring i å oversette Bessys temmelig folkelige talemåte: «For å være gussens ærlig brydde jeg meg ikke en frisluppen fjert om punktum og alt det der.»

Hemmeligheter

Ved siden av å handle om klasse og livet til viktoriatidas tjenerskap og dets relasjon til sine herrer, er «Bessys bok» også en spenningsroman der stadig nye hemmeligheter ramler ut av skapet. Men i sentrum for det hele står forholdet mellom Bessy og «Fruen», som veksler fra svik og skuffelse til dyp kjærlighet.

Bessy er en mer kompleks karakter enn man kunne frykte: Røff og upolert, nysgjerrig og ikke redd for å spionere på sitt herskap, men også undrende, kjærlig og pliktoppfyllende. Men hun fatter seg i alt annet enn korthet. «Bessys bok» er blitt en på sitt beste medrivende beretning om en frodig hovedperson med et fargerikt persongalleri rundt seg. Men særlig interessant eller utfordrende blir den historiske romanen aldri.