BOK: Den norske utgaven av britiske Jane Harris’ «Bessys bok» tildeles herved prisen for årets mest smakløst kioskromanaktige omslag på en roman som åpenbart har ambisjoner om å være noe langt mer enn som så.

Innholdet står nemlig bare til en viss grad i stil med skrifttypene og motivet forlaget har valgt på bokas cover.

Cliffhangers

Visst er «Bessys bok», med sin fattige og mishandlede, men likevel utpreget handlekraftige heltinne plassert i en historisk kontekst, ikke uten snev av klassiske kioskromaningredienser. Men både fortellerformen, språket og hovedpersonens flerdimensjonalitet hever romanen over slike bøker flest.

Jane Harris, som debuterte med «The Observations» (2006), som den viktorianske romanen heter på originalspråket, opplevde den reneste forlagskrig om manuset sitt da hun sendte inn sine første sider. Boka om den irske tjenestejenta Bessy Buckleys uvanlige opplevelser er da også blitt en roman som, med sine ikke sjelden overtydelige cliffhangers, gjør alt for å holde på leseren gjennom de 426 sidene.

Tjenestepike

Bessy er, viser det seg etter hvert, ei jente med ei dyster fortid. Når leseren første gang møter henne, er hun på vei bort fra grusomhetene, og i ferd med å få arbeid som tjenestepike på Castle Haivers, hos «fruen» som etter hvert skal vise seg å ha meget aparte årsaker for sin ansettelse. Blant annet ber hun Bessy om å skrive ei inngående dagbok fruen selv skal lese.