Fruit Flavoured

Når det er sagt er akkurat stilen det som skurrer mest. Bandets hengivenhet for britisk gitarpop med åpne kjellerlemmer til 80-tallets melodiføring, blir for britisk. De mangler den nødvendige løsrivelsen fra de kliniske delene av det såkalte «indielandskapet», og verst er de når de havner i Simple Minds-bakevja. Men det forhindrer likevel ikke at deler av «Fruit Flavoured» er et virkelig håp for den norske hjemmefronten. I de låtene der de tillater seg et og annet uhøytidelig innfall, slår låtkvaliteten kulevarmt inn i øregangene.