OSLO S: Her måtte man vente lenge på toget til Bergen på fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
OSLO S: Her måtte man vente lenge på toget til Bergen på fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Tog:

Frustrasjon på togperrongen

Jeg satt klar og ventet på toget mitt jeg – men det var ikke å se.

Meninger

Å ta toget er godt for samvittigheten. Å reise miljøvennlig kler egentlig imaget mitt best. I sommer har det også vært godt for lommeboka – siden det har vært usedvanlig høye flypriser. Så på fredag fikk jeg dra tidlig fra jobb for å ta toget hjem til Bergen. Deilig – tenkte jeg. Me time. Selv om sju timer jo er litt i lengste laget å sitte inne i en saktegående skranglekasse. Men jeg skulle trosse det lille ubehaget ved en lang og humpete tur denne gangen. På toget er det lyder fra sporet og de andre passasjerene, sol i øynene og varierende temperatur. Men skitt au. I-landsproblem.

Jeg satt klar og ventet på toget mitt jeg – men det var ikke å se. En hel toglast med folk satt på perrongen på Oslo S, varme og tissetrengte og ventet. Og ventet. Og ventet. Å få noe informasjon om hva som foregikk var ikke lett. Riktignok var det noe utydelig mumling over høyttalersystemet. På togskjermen kunne vi se at toget ble forsinka med 20 minutter om gangen. Hver gang vi trodde at NÅ må det da komme, skjønte vi at neida. Mer venting. Selv hadde jeg kapret meg en sitteplass og ville nødig risikere å miste den – eller toget, for den saks skyld, fordi jeg måtte på do. En og en halv time tok det før toget, liksom helt hverdagslig kjørte inn på perrongen, som om ingenting uvanlig hadde skjedd.

Alle har vel opplevd at et fly har vært forsinka noen ganger, og vet hvor frustrerende det kan være – men bare vent til du opplever at et tog (du skal sitte på i sju timer etterpå) er forsinka. Det er lenge siden jeg har vært så irritert. På en flyplass har man tross alt litt mer luksuriøse forhold enn på togperrongen på Oslo S. Primærinstinktet mitt rettet sinnet mot NSB, men det kan tenkes at jeg heller burde vært sint på myndighetene, som konsekvent underprioriterer å legge nok penger i jernbanen. Tenk hva det ville gjort både for klimaet og nærheten mellom folk i dette landet om man kunne halvert togtida på langdistanseturer! Men slik det er nå kjenner jeg at det skal mye til for at jeg velger langdistansetog igjen med det første.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook