Anmeldelse Film «Mank»

Frydefullt vittig fra gamle Hollywood

«Mank» er så underholdende at du nesten ikke merker det dype alvoret.

Publisert

FILM: Det er så deilig å se opplagte skuespillere og regissører lage fortellinger med intelligens og overskudd. Slik er «Mank», en Netflix-film som kanskje høres sær ut, men som er kvikk og smart og føles langt kortere enn sine to timer og femten.

Det sære: Filmen forteller historien om hvordan manuset til «Citizen Kane», lenge kjent som «verdens beste film», ble til, og kan på papiret se ut som nok et eksempel på Hollywood som elsker å stirre kjærlig inn i sin egen navle. Det kvikke og smarte: Gary Oldman, i tittelrollen som manusforfatter Herman Mankiewicz, fronter en evigaktuell historie om hvordan allianser mellom mektige politikere og mektige historiefortellere kan gjøre at fri valg ikke blir så fri likevel — og hvordan man kan rette deres egne våpen mot dem.

Krig mot aviskongen

I begynnelsen går det sånn passe med Mank, han er en forfyllet manussnekrer, men stadig så skarp og så vittig at han bestandig er ønsket ved middagsbordet til avismagnaten William Randolph Hearst (Charles Dance) og hans langt yngre elskerinne, filmstjernen Marion Davies (Amanda Seyfried).

Mank har ikke noe problem med at Hearst kjøper roller til Davies, men når han blir oppmerksom på hvordan han og studiosjefene i Hollywood samarbeider for å hindre venstrevridde politikere i å vinne valg, begynner han å få avsmak for det hele. Han begir seg ut på arbeidet med et farefullt manus for filmbyens nye outsider og darling: den allerede legendariske Orson Welles (Tom Burke). Historien fortelles delvis gjennom tilbakeblikk, delvis på et nåtidsplan der Mann dikterer manuset han vet vil være det viktigste han noen gang har skrevet til den britiske sekretæren sin (Lily Collins).

Blanke biler

Det er øyeblikk da «Mank» nesten er for veldreid og vittig, for mye av en kunstferdig hyllest til de rappkjeftede førtitallsfilmene regissør David Fincher elsker og etterligner. Her kjører blanke, sorte biler over støvete veier i knivskarpt sort/hvitt, her sender manusforfattere i dress replikker som raske tennisballer seg imellom. Men dette bidrar også til «Manks» skyhøye underholdningsverdi, så høy at du nesten ikke merker de melankolske understrømmene.

Men spørsmålene som stilles, er høyst alvorlige. Hvorfor tror du på de fortellingene du tror på? Hvilken makt lar du gode historiefortellere få over deg? I en verden der tvilsomme kilder yngler i tusentall, er det spørsmål som ikke kan stilles for ofte.

«Mank»

Drama

Regi: David Fincher
Skuespillere: Gary Oldman, Amanda Seyfried, Lily Collins, Tom Burke, Tuppence Middleton, Charles Dance
Premieredato: 20. november 2020
Aldersgrense: Tillatt for alle
Orginaltittel: «Mank»

«Vittig, veldreid, og relevant for tiden vi lever i»
Se alle anmeldelser

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer