Anmeldelse Film «Mank»

Frydefullt vittig fra gamle Hollywood

«Mank» er så underholdende at du nesten ikke merker det dype alvoret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

FILM: Det er så deilig å se opplagte skuespillere og regissører lage fortellinger med intelligens og overskudd. Slik er «Mank», en Netflix-film som kanskje høres sær ut, men som er kvikk og smart og føles langt kortere enn sine to timer og femten.

Det sære: Filmen forteller historien om hvordan manuset til «Citizen Kane», lenge kjent som «verdens beste film», ble til, og kan på papiret se ut som nok et eksempel på Hollywood som elsker å stirre kjærlig inn i sin egen navle. Det kvikke og smarte: Gary Oldman, i tittelrollen som manusforfatter Herman Mankiewicz, fronter en evigaktuell historie om hvordan allianser mellom mektige politikere og mektige historiefortellere kan gjøre at fri valg ikke blir så fri likevel — og hvordan man kan rette deres egne våpen mot dem.

Krig mot aviskongen

I begynnelsen går det sånn passe med Mank, han er en forfyllet manussnekrer, men stadig så skarp og så vittig at han bestandig er ønsket ved middagsbordet til avismagnaten William Randolph Hearst (Charles Dance) og hans langt yngre elskerinne, filmstjernen Marion Davies (Amanda Seyfried).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer