Frydefullt

Med en kombinasjon av panserkomp, overstyrte gitarer og lettbeinte melodier ble Weezer-konserten i går kveld en stor opptur.

Det var med få forventninger jeg sto i trengselen sammen med likesinnede på Rockefeller. Weezers tredje album «Weezer - The Green Album» har ikke for mange høydepunkter og viser magert pågangsmot. Men det skulle ikke mange takter til før min tvil var gjort til skamme.

Sanger, gitarist og låtskriver Rivers Cuomo og co. surfer fremdeles høyt på bølgene etter grønsjen. Weezer er for et voksent publikum det Offspring er for tenåringene: Pur poppunk-glede.

Bandet strutter av energi, og ble revet ytterligere med av et overstrømmende og entusiastisk publikum. Selv om den siste cd-en har flere tretthetsbrudd, holder fremdeles «Pinkerton» (1996) og ikke minst bandets beste - debuten «Weezer» (1994) - mål i massevis. Konserten ble en times oppvisning av flere av bandets høydepunkter gjennom åtte år.

Rivers Cuomo har laget flere låter med stor melodisk treffsikkerhet. Kombinert med presisjon, snedige gitarriff og vanedannende allsangrefreng ble det folkefest med god og positiv stemning. Vi ble sittende som insekter på fluepapir - og nøt timen i klisteret.

Bandet opptrer innenfor et relativt avgrenset format, men innenfor rammen viser de stor dynamikk, variasjon og oppfinnsomhet.

Her er klineballader som eksploderer i gitarkaskader, og panserkomp med bulldoserframdrift. Ustoppelig og frydefullt.

Og selvsagt fikk vi høre «Surf Wax America», «Undone - The Sweater Song», «Holiday», «Hash Pipe» og «Buddy Holly».

Men hvor ble det av «Scorcho», «Getchoo» og «World Has Turned and Left Me Here», f.eks....

503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 268894552


Varnish cache server