Frykt dem ei

Bare tanken på en D.D.E-juleplate maner fram indre bilder av sju forspiste elefanter som braser inn i et gavesprengt glassmagasin med jule-rai-rai over høyttaleranlegget. Men så heslig er den ikke.

Den er ikke engang i nærheten. Folkeheltene fra Namsos kommer antakelig til å befinne seg i mangt et gavesprengt varemagasin fram til fredag 24. desember, med sin «No e D.D.E. Jul igjen!». Og det er mer å glede seg over i pakken Bjarne Brøndbo og co. leverer, enn det er å forarge seg over. Mens D.D.E. har et lite høytidelig forhold til seg sjøl, tar de jula på stort alvor.

Lun

Man fryktet for brøleaping med julefester og juleøl og julehoj og julerumper som framtredende ingredienser. Man fryktet for en heller ublu surfing på kjøpefestbølgen med harryfiserte versjoner av «Deilig er jorden» og «Du grønne glitrende tre».

Man lot bekymringene ta overhånd.

For D.D.E. leverer fra seg en lun og varm juleplate, som verken bandet eller de som kjøper plata behøver å skamme seg over.

I motsetning til ni av ti juleplater har D.D.E. og gitarist Frode Viken skrevet 13 nye julesanger på egen hånd. At de helt og holdent holder seg til sitt eget nyskrevne materiale er i seg selv oppsiktsvekkende modig i det cover- og evergreen-befengte beitet som juleplatesjangeren er.

Viken har også hatt et edruelig håndlag med materialet, og sammen med en håndfull lokale tekstforfattere maner han fram en lett sørgmodig og høyst menneskelig følelse av sein desember.

Anstendighet

D.D.E. og Odd Børretzen synes som en aparte kombinasjon, men de finner hverandre defintivt på den underfundige julenissehymnen «Kanskje kjæm nissen». Børretzen som snakke-synger om møtet med julenissen utenfor Homborsund i august, og Brøndboe med barnekor som rufse-traller vekk all sorg og harme.

«Jul'kortet» er den fineste sangen og den mest treffende øyeblikksbeskrivelsen på D.D.E.s juleplate. Gruppa viser både fintfølelse og sans for detaljer når de forteller om fyren som egentlig synes julekort er altfor dumt og overflatisk, men som likevel nøyer seg med å skrive «god jul» på et kort til en han en gang hadde kjær.

Det er ikke så ofte man hører så anstendige og inkluderende julesanger. «Jul'kortet» er ganske sikkert en slager som vil følge D.D.E. i mange år framover.

Hummer og kanari

Ellers på plata er det både hummer og kanari. Namsos-gjengen opptrer som alt fra danseband og poporkester, til visegruppe og Hellbillies light. Lite er egentlig provoserende plumpt og vulgært. En del er likegyldig og pregløst. Men totalinntrykket er at Norges minst banebrytende orkester har laget en koselig juleplate som selv ikke deres mest nådeløse kritikere vil miste nattesøvnen av.