I FRPs FOTSPOR:  Partiledaren Jimmie Åkesson har Frp som et forbilde. Her på Sverigedemokraternas valgvake i Stockholm. 
Foto: Anders Wiklund/ TT / NTB scanpix
I FRPs FOTSPOR: Partiledaren Jimmie Åkesson har Frp som et forbilde. Her på Sverigedemokraternas valgvake i Stockholm. Foto: Anders Wiklund/ TT / NTB scanpixVis mer

Frykt og avsky i Sverige

Svensker er i sjokk over Sverigedemokraternas framgang. Velkommen etter, kan resten av Europa si, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Hovmod står for fall. Bare et år etter at svensk opinion ga nordmenn tyn for å ha valgt en regjering med et høyrefløyparti, har en like stor andel svenske velgere beveget seg enda lengre til høyre.

Tross at meningsmålinger lenge har vist at Sverigedemokraterna (SD) ville gjøre et brakvalg, virker svensk opinion i sjokk over valgresultatet; at hver åttende svenske faktisk stemte på et innvandrerfiendtlig parti med en brunsvidd historie. I malende ordelag beskrives tause reisende på Stockholms T-baner, som om passasjerene mandag våknet opp til et nytt og fremmedfiendtlig Sverige.

De sterke reaksjonene forklarer noe av SDs framgang. De fleste av partiets velgere befinner seg langt unna Rosenbad og Stockholms redaksjoner. Og de er ikke overrasket over å ha så mange meningsfeller.

SD har uomtvistelig brune røtter i blant andre Sverigepartiet og Bevar Sverige Svensk (BSS), og mange tillitsvalgte har avslørt at båndene til den nære fortida langt ifra er kuttet, tross partileder Jimmie Åkessons anstrengelser for å gjøre partiet stuereint. Flere av hans partifeller er fortsatt mer opptatt av å hvitvaske Sverige. De er blitt ekskludert på løpende bånd, og når SD rykker inn med Riksdagens tredje største gruppe, mange helt uten politisk skolering, er det bare å rydde forsidene igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skaper trøbbel for Åkessons vippedrøm om en ”vågmästar”-rolle, så lenge de andre partiene ikke vil ta i SD med ildtang, men velgerne er ikke like fintfølende. Jo da, noen vil for skams skyld ikke stå fram som SD-velger når målingsinstituttene ringer, men i valglokalet plukket de stemmeseddelen av ulike grunner.

Åkesson har Dansk Folkeparti som sitt store forbilde, men har også, til protester fra Siv Jensen, trukket fram Frp som en ledestjerne. Det er ingen tvil om at han har lært mye av Frp’s suksess, særlig fra Carl I. Hagen, og at hans motstandere, i Riksdagen og utenfor, har lært lite. De har ikke engang prøvd å knekke SD-koden. I stedet har de lukket øynene for at SDs framvekst handler om mer enn innvandringsmotstand, selv om saken overskygger alt annet når velgerne blir spurt.

SD har særlig sterk oppslutning i Sør-Sverige, som til en viss grad kan sammenliknes med vestlandet når det gjelder motkultur og motstand mot sentralmakta. I likhet med Frp framstiller SD seg også som anti-politikk, partiet som taler for folk flest, ikke karrierepolitikere i Stockholm. Det appellerer til både storbønder og mannen i gata.

Sveriges liberale asylpolitikk gjennom lang tid, ekstremt liberal i forhold til resten av Europa de seinere åra, har i liten grad vært gjenstand for politisk debatt, heller ikke i valgkampen, hvor Fredrik Reinfeldt ba svenskene åpne sine hjerter og ta imot flere kvoteflyktninger fra Syria. I møte med SDs innvandringsfiendtlighet, har de andre partiene gått til den andre ytterlighet og hyllet det åpne og flerkulturelle Sverige som overlegent og unntatt konflikter resten av Europa baler med.

I valgkampen ble denne politikken bortimot en svensk verdi, en åpenhet overfor omverdenen, som opp gjennom århundrer har gjort Sverige til en internasjonal industrinasjon. Det bildet skurret med velgeres opplevelse av mangelfull integrering, høy arbeidsledighet og gettoisering.

Men det er nettopp en essensiell del av populistiske partiers suksessoppskrift. Ved å gå til ytterpunkter, drives de etablerte partiene på defensiven og til å bli forsvarere av det bestående, i stedet for selv å ta tet i en av Europas største utfordringer.

Man trenger ikke ha spåkule for å se at svensk politikk vil følge i norske fotspor. Både høyre- og venstresida vil bevege seg mot en mer restriktiv politikk for å demme opp for SD, og det er bare spørsmål om tid før høyresida aksepterer at de må snakke med SD for å gjenvinne makta. Antakelig har allerede en tenketank tenkt tanken og innkalt ungdomsledere til samling.

Dessverre gir valgresultatet i Sverige lite rom for å ta tet. Sveriges neste statsminister, Stefan Löfven, vil ha mer enn nok med å manøvrere mellom blokkene for å beholde makta.

I spagaten mellom Vänstern og det borgerlige sentrum, er foreløpig SD som en irriterende veps ved frokostbordet.

Men i motsetning til vepsen, har Åkesson tid før han stikker så det svir. Han gjør stadig sitt for å bli stuerein, men han vet av erfaring fra sine naboland, at de andre partiene vil gjøre resten av jobben for ham.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook