Frykt og forskningssensur

Kan det forsvares at én stat begrenser hva forskere kan få lov til å publisere, av fryktpolitiske hensyn? Det mener USA. Og den akademiske friheten trues også i Norge.

DÅRLIG IDÉ: «Begrensning av forskningsinformasjon kan bli begynnelsen på en ny type rustningskappløp,» skriver kronikkforfatteren. Bildet viser et influensavirus fra 1918 som ble forsøkt brukt for å lage vaksine mot svineinfluensaen. Foto: Cynthia Goldsmith/CDC/Scanpix
DÅRLIG IDÉ: «Begrensning av forskningsinformasjon kan bli begynnelsen på en ny type rustningskappløp,» skriver kronikkforfatteren. Bildet viser et influensavirus fra 1918 som ble forsøkt brukt for å lage vaksine mot svineinfluensaen. Foto: Cynthia Goldsmith/CDC/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det siste halve året har vi diskutert ytringsfrihet, ytringsansvar, digitale kjerringer, mokkamenn og hva vi skal tåle av ytringer. Politisk korrekthet og journalisters frihet og plikter vris og vrenges, men vi nærmer oss en form for normalisering av de politiske frontene igjen.

I skjul av denne debatten skjer det en helt annen og ny form for begrensning i ytringsfriheten. Det handler om tilgang til ny kunnskap.

Vi anser det for en selvfølgelig sannhet at vitenskapen er fri. Forskere undersøker verden etter bestemte metoder og publiserer de sine funn i tidsskrifter. Men vi lever i en verden der noen er slemme og noen er snille, og informasjon i prinsippet er tilgjengelig for alle. Skal vi ikke passe på at den mest sensitive kunnskapen holdes igjen? Noen mener det. USA, Utenriksdepartementet i Norge og PST for eksempel.

Ta viruskunnskap for eksempel. Rett før jul var funn som viser hva som skal til for å gjøre fugleinfluensaviruset ekstremt smittsomt for mennesker klart for publisering. To ulike forskergrupper hadde hver sin artikkel klar for de viktigste tidsskriftene innen vitenskapen, Nature og Science. Men publiseringen ble stanset inntil videre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer