DEBATT

Debatt: Barn og internett

Frykt og moralsk panikk

For oss handler dette om å ta barn og unge på alvor.

FEILER STYGT: Dessverre feiler Ane Dahl Torp og andre stygt med rop om utestengelse og forbud. Det de ber om er i praksis at barn og unge under 13 år ikke skal få ta fullverdig del i samfunnet de vokser opp i. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
FEILER STYGT: Dessverre feiler Ane Dahl Torp og andre stygt med rop om utestengelse og forbud. Det de ber om er i praksis at barn og unge under 13 år ikke skal få ta fullverdig del i samfunnet de vokser opp i. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det er bra at stadig flere har hengt seg med i den offentlige debatten rundt barns bruk av internett. De fleste er enige om at det, som i livet ellers, er muligheter, verdier, utfordringer og problemer knyttet til å delta på møteplasser med andre.

Dessverre reagerer noen med frykt, moralsk panikk og forslag om utestengelse. Vi mener deltakelse, opplæring og kompetansebygging er veien vi må gå, og vi må gå den sammen.

Som Ane Dahl Torp påpeker i en artikkel i VG 17. juni trenger foreldrene både hjelp og kompetanse. Akkurat det er vi helt enige i, vi representerer ett av flere initiativ som prøver å bidra der. Dessverre feiler hun og andre stygt med rop om utestengelse og forbud. Det de ber om er i praksis at barn og unge under 13 år ikke skal få ta fullverdig del i samfunnet de vokser opp i. Det kolliderer med både FNs barnekonvensjon og opplagte forventninger til hvordan vårt samfunn skal fungere. Det at de ber om forbud er for oss en klar indikasjon på at de mangler den nødvendige forståelsen. Det er kanskje derfor de reagerer med frykt?

De som argumenter med at de som foreldre ikke har nødvendig kompetanse, sier i praksis at de heller vil stenge barn og unge ute, enn å selv gjøre den nødvendige innsatsen for å kunne ta ansvar som foreldre. Det er lett å forstå at alt det en selv ikke har vokst opp med framstår ukjent og vanskelig. Vi må derfor leve med at noen av oss er første generasjon foreldre og profesjonelle yrkesutøvere som opplever denne overgangen. Andre er de første barna og ungdommene som vokser opp i en digitalisert hverdag med foreldre som ikke har egne erfaringer med teknologi fra sin egen oppvekst.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer