Frykten for arkitekturen

Glem Frp og Libe Rieber Mohn. Den enkle sannheten er at det var det rare Lambda-bygget som nesten tok knekken på planene om nytt Munch-museum, skriver Geir Ramnefjell

LAMBDA: Det nye Munch-museet. Tegnet av Herreros Arquitectos, som nå ser ut til å bli oppført. Bygget skal etter planen stå klart i 2018. Illustrasjon: Herreros Architectos
LAMBDA: Det nye Munch-museet. Tegnet av Herreros Arquitectos, som nå ser ut til å bli oppført. Bygget skal etter planen stå klart i 2018. Illustrasjon: Herreros ArchitectosVis mer
Kommentar

I dag er den offisielle åpningen av «Munch 150» i Nasjonalgalleriet og i Munch-museet på Tøyen, med Munch-bilder hentet fra ni ulike land. Tankene kommer likevel til å gå til det tredje punktet i det fram til denne uka fastlåste triangelet i striden om nytt Munch-museum - Bjørvika.

Hva var årsaken til at det kunne gå så galt så lenge?

For nesten nøyaktig fem år siden - i slutten av mai 2008, overrumplet Høyres byrådsleder Erling Lae og kulturminister Trond Giske offentligheten med å legge fram en storslått plan som skulle løse både den årelange debatten om nytt Nasjonalmuseum og nytt Munch-museum. Staten kjøpte opp vestbanetomta og bestemte seg for å legge Nasjonalmuseet her, og kommunen brukte pengene fra salget til å kjøpe tomta i Bjørvika. Alle hjerter gledet seg, ikke ulikt slik vi så tirsdag denne uka da kompromisset om Munch- museet i Bjørvika og opprustning av Tøyen ble kjent. Også den gang var det SV som var med på å sikre flertallet. Ap sto på sidelinjen og insisterte da som nå på Tøyen. Entusiasmen varte gjennom året, og helt fram til resultatet av arkitektkonkurransen. Men da juryen trakk Lambda opp av hatten, la det seg som et vått teppe over offentligheten.

Hva var dette? Et høyhus, rett ved siden av den nyåpnede perlen av et operahus? Hvor ble det av den magiske arkitekturen som skulle kunne la museet bukte seg ut i fjorden, tvinne seg rundt operabygget. Tanken på operabygget hadde gitt folket våte signalbygg-drømmer. I stedet fikk vi en kloss. Med knekk på toppen. Snart dukket bildene opp av et hotell på Grand Canaria, tegnet av samme arkitektfirma - Herreros Arcitectos, som også hadde knekk på toppen. Vi var lurt! Noen forsøkte å selge oss en kopi av et hotellkompleks fra Syden - som nytt monumentalbygg. Vi hadde bestilt årgangsvin, og fått servert Sangria. Riksantikvar Jørn Holme måtte ta affære, for bygget skygget for utsikten. Det måtte krympes, og et Oslo-byråd på defensiven måtte svelge innsigelsene.

Et bygg som man på denne måten hadde desavuert og allerede startet demonteringen av, måtte miste støtte. På et møte i Oslo SV tidlig i 2011 kom det opp et benkeforslag om å droppe Lambda, og heller gå inn for nytt museum på Tøyen. Det fæle bygget i Bjørvika var uansett ikke verdt å kjempe for. Dermed røyk flertallet - etter at Frp også snudde og ville gjøre motstanden mot Munch-museum til en valgkampsak.

Kampanjen mot Lambda har hatt mange og merkelige bidrag. For ett år siden advarte operadirektør Tom Remlov mot bygget i en kronikk i Aftenposten, men understreket at han skrev som privatperson - altså ikke som leder for en institusjon som ville bli nærmeste nabo, og som har en styreleder (Ellen Horn) som satt i juryen som plukket ut Lambda som vinner av arkitektkonkurransen. I fjor høst fasttømret Oslo Ap’s leder Libe Rieber Mohn sin motstand ved å si at Lambda ikke var særlig pent. Fortsatt klarer ikke Marianne Borgen (SV), som sørget for at partiet snudde denne uka og fikk på plass avtalen om museet, å si at bygget er pent. I Dagsavisen denne uka unngikk hun spørsmålet.

Glem politisk hestehandel og ørkesløs ubesluttsomhet hos politikere som er redde for å bevilge milliarder til et kulturbygg. Hadde bygget buktet seg langs kaia i Bjørvika ville det ha vært igangsatt for lengst, og stått ferdig neste år - slik prognosene var. Nå må vi vente til 2018. Så lang tid har det tatt å fordøye knekken. Et flertall av de spurte i en meningsmåling er nå positive til museet i Bjørvika - de følger etter en nærmest samstemt arkitektstand som har lovprist både byggets utforming og funksjonalitet.

Munchs kunst hører hjemme i et strengt, modernistisk hus. Et corny bygg som skiller seg helt ut fra hva du forventer av et museum. Det er lite smektende over Munchs kunstverk, og vi kan bare glede oss til å stå øverst i knekken og se ut over fjorden og innover i kunstnerens sinn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.