HØYRE-LEDER: Statsminister Erna Solberg opplever et tiltakende påtrykk for at Høyre skal stramme til innvandringspolitikken. Foto: Lars Eivind Bones
HØYRE-LEDER: Statsminister Erna Solberg opplever et tiltakende påtrykk for at Høyre skal stramme til innvandringspolitikken. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

KOMMENTARER

Familieinnvandring:

Frykten for familien

Angrep på familien kler Høyre dårlig.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Framover skal norsk innvandringspolitikk bli enda strengere. Ikke minst skal det bli strengere for familieinnvandrere. Slik ligger det i hvert fall an hvis ledende stemmer i Høyre får bestemme.

Sist ute er stortingsrepresentant Stefan Heggelund, som i et intervju med Nettavisen forrige helg kunne fortelle at han vil øke inntektsgrensen for dem som søker familiegjenforening fra 264 000 kroner til 450 000 kroner.

Forslaget er en utdypning av et intervju Heggelund gjorde med Aftenposten i mai. Der pekte han på færre kvoteflyktninger og strammere regler for familieinnvandring som grep som skulle gi sparte penger og en mer bærekraftig velferdsstat.

Heggelund står ikke alene. Utspillet i mai ble etterfulgt av støtte fra en rekke av partiets unge, profilerte stortingsrepresentanter, og fra partiets egen innvandringspolitiske talsperson.

I juni fulgte partiets innvandringspolitiske utvalg opp. Også utvalget ledet av Torbjørn Røe Isaksen mener at Høyre skal gå til valg på en enda strengere asyl- og innvandringspolitikk i 2021. Blant annet mener innvandringsutvalget at «familieinnvandring bør begrenses innenfor avtaler Norge er forpliktet av».

Strammere regler for familieinnvandring er en internasjonal trend, hvor Norge har ligget i front. Men motivasjonen for nye innstramminger er det vanskeligere å få grep om. Hva skyldes denne fornyede, konservative motstanden mot familieinnvandring?

Heggelund peker på integrering. Ved å sette høye krav før man kan gjenforenes med familien som ennå ikke er kommet til Norge, skal flyktninger og andre innvandrere lokkes inn i godt betalte jobber i arbeidslivet. Å forsørge mer enn én person på 264 000 kroner er krevende, slår han fast.

Og det er for så vidt riktig, selv om det er noe mange nordmenn allerede gjør. I 2018 hadde mer enn 1 av 10 norske husholdninger for lav inntekt til å oppfylle det som er dagens krav.

Men det er vanskelig å se at nyankomne flyktninger raskt skal oppnå en årlig inntekt på minst 450 000 kroner, uansett hvor motivert de er. Ikke minst utenfor Oslo.

Ikke bare er de nye i landet, de er også som oftest unge, helt uten nettverk og sårbare for diskriminering. Noen ønsker også å studere. I 2018 var medianinntekten for aldersgruppen 17–34 år 256 800 kroner.

Dessuten vil det å ha familien sin rundt seg bidra positivt til integrering. Forskningen peker på at familiesplittelse har negative konsekvenser for flyktningers psykiske helse, trygghet og evne til å levere på arbeidsmarkedet.

Det er noe det borgerlige partiet Høyre, med sin respekt for familiens rolle for menneskelig utvikling, ikke burde trenge empiriske bevis for å forstå.

Heggelunds Høyre-kollega Peter Christian Frølich har pekt på at familiegjenforening «gir for stor innvandring til Norge over tid», og at det derfor må strammes inn.

Også dette skurrer, i hvert fall når det er snakk om flyktninginnvandring. Langt fra all familieinnvandring skjer til innvandrere, og enda færre har noen med flyktningbakgrunn som såkalt referanseperson. Både tilknytning til norskfødte og til arbeidsinnvandrere er tilnærmet like vanlig.

I perioden mellom 1990 og 2015 kom det ifølge SSB 45 100 familieinnvandrere med tilknytning til 146 300 flyktninger med opphold i Norge. Altså bare 0,32 familieinnvandrere per flyktning.

Fra tid til annen knyttes strengere regler også opp mot kampen mot tvangsekteskap. Men heller ikke her spiller tallene på lag. Andelen av familieinnvandringen som skjer etter ekteskap med nordmenn med innvandrerforeldre er helt forsvinnende liten. Da er for eksempel tiltak som forbud mot søskenbarnekteskap mer målrettet.

PRESSEKONFERANSE: Fredag 26. juni holdt statsminister Erna Solberg sin halvårlige pressekonferanse. Reporter: Jørgen Gilbrant. Video / foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet TV Vis mer

Det gir grunn til å spørre seg om grunnen for Høyre-politikernes fokus på familieinnvandring ligger i innvandringsutvalgets formulering om at innstramminger skal skje «innenfor avtaler Norge er forpliktet av».

For det er rett og slett blitt vanskelig å se hvordan norske politikere kan stramme til innvandringspolitikken innenfor de internasjonale avtalene vi er en del av. Økte inntektskrav for familieinnvandring er et av få gjenværende, tilgjengelige tiltak.

Men Høyre-politikerne er tydelige: Innvandringspolitikken skal bli strengere.

Å sette til side internasjonale konvensjoner og asylretten sitter heldigvis langt inne for Høyre. Men når alternativet er innstramminger som bare gjør livet verre for dem som kommer til landet, er ikke det særlig mye bedre.

Innstramminger for familieinnvandring må begrunnes bedre enn hva som er presentert til nå. Hvis ikke er det bare et angrep på familien. Det kler Høyre dårlig.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer