Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Frykten for Hellas

EU er nok ikke så redd for Alexis Tsipras som det kan virke, og Tsipras har neppe tenkt å sende Hellas fra skjærsilden til helvete.

ALEXIS TSPIRAS: Lederen for det venstreorienterte partiet Syriza kan bli ny statsminister i Hellas. Partiet ligger an til å bli størst ved parlamentsvalget 25. januar. Foto: AFP / NTB Scanpix
ALEXIS TSPIRAS: Lederen for det venstreorienterte partiet Syriza kan bli ny statsminister i Hellas. Partiet ligger an til å bli størst ved parlamentsvalget 25. januar. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

EU, og de viktigste statslederne der, la for flere år tilbake regelen om å ikke blande seg inn i et medlemslands indre politiske liv til side når det gjelder Hellas. Regelen gjelder forresten ikke for andre mindre land heller. Men nå, først når det gjaldt valget av ny president og så når det gjelder parlamentsvalget 25. januar, skjer det uten forsøk på å skjule innblanding.

Og Tyskland under forbundskansler Angela Merkel har i det samme brutt et tidligere tabu: I Berlin snakker man om at Hellas må forlate eurosamarbeidet dersom det venstrevridde partiet Syriza vinner valget og Alexis Tsipras blir statsminister. Partiet ligger an til å bli størst med 30,4 prosent på siste meningsmåling.

Man håper tilsynelatende å skremme de greske velgerne til å stemme på statsminister Antonis Samaras og hans konservative Nytt Demokrati (ND). Et sted mellom 60 og 74 prosent av grekerne vil beholde euroen.

I Berlin sier man det er «uunngåelig» at Hellas må forlate eurosamarbeidet om Syriza vinner. President Milos Zeman i Tsjekkia sier: «Hellas må kastes ut av euro-området, men ikke av EU, fordi landet slapp inn med falske regnskaper.»

Uansett er et land som har mottatt 240 milliarder euro i krisehjelp utsatt for innblanding utenfra. Og da tidligere statsminister «Yorgos» Papandreou i 2011 ville holde folkeavstemning om vilkårene for hjelpen fra EU tvang Merkel, daværende president Nicolas Sarkozy i Frankrike og EU ham i kne, og i praksis avsatte de ham.

Men Tsipras vil ikke ensidig slette den greske gjelda, han ønsker nye forhandlinger med EU fordi gjelda er «ubetalelig». Mens EU har hjulpet Hellas har statsgjelda vokst fra 148 til 177 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), andel arbeidsledige har vokst fra 18 til 25 prosent og BNP har sunket med nesten 25 prosent. Hellas har gjennomført hittil ukjente sparetiltak i fredstid, og Tsipras vil ha smertestillende tiltak mot den sosiale krisa.

Euro-gruppa, som da var ledet av den nåværende presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, gikk i november 2012 med på å gi dette til Hellas så snart statsbudsjettet kom i balanse. Nå er det overskudd på statsbudsjettet og landet har en liten økonomisk vekst.

Tsipras har i månedsvis vært på møter i EU-institusjonene i Brussel, i Euro-banken i Frankfurt og hos Merkels rådgivere i Berlin. Han har vist seg som en pragmatiker. I valgkampen har Syriza lagt bort noen forslag og sminket andre for å forberede seg på å styre. Tsipras vil endre Hellas, ikke flytte det fra skjærsilden til helvete.

I EU ser man hvordan sparepolitikken har økt de sosiale forskjellene og gapet mellom medlemslandene, noe som politisk har styrket de EU-fiendtlige kreftene blant velgerne i mange land. I Spania har partiet Podemos, som kan sammenliknes med Syriza, vokst til 22 prosent på målingene.

Europaparlamentet og Kommisjonen er nylig skiftet ut og ikke så bundet til tidligere krisepolitikk. Frankrikes president, François Hollande, sier EU ikke kan fortsette å forbindes med innsparinger. Gamle Juncker, som kan alt om Hellas og krisa, har nok tenkt på noe han kan tilby Tsipras om han skulle vinne. EU pleier å møte kriser med nye forlik, og utspillene nå kan tjene som forpostfektninger. Juncker har tidligere uttrykt dette tankekorset: «Vi vet hvordan vi kan løse krisa, men ikke hvordan vi skal vinne valget etterpå.»

Uansett er ikke Syriza ansvarlig for den greske krisa og falsk bokføring, men et svar på det som den gamle eliten stelte i stand. I 2010 stemte Samaras imot vilkårene for den første krisepakken fra EU mens han var i opposisjon, til raseri fra Merkel og andre konservative som kalte ham «uansvarlig». Er han nå til å stole på?

Hvis Hellas skal kastes ut av eurosamarbeidet og gjeninnføre drakmer, skal landet da liksom betale tilbake utenlandsgjelda, som er på mer enn 300 milliarder euro, med drakmer? Følgene av noe sånt vet ingen, og ingen tør heller tenke på om krisa skulle smitte til Italia og Spania.

Da er det nok tryggere å forhandle. Hellas får neppe ettergitt store deler av gjelda. Men man kan jo regne på å sette ned renta til nær null og forlenge løpetida i evigheter.

Etter krav fra alle hold har Juncker lovt penger fra EU til å skape økonomisk vekst for å få EU ut av tilbakegang og krise. Der ligger grekernes håp.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media