«MISLYKTES»: Høyres Torbjørn Røe Isaksen har mislyktes i det som bør være den viktigste oppgaven for en kunnskapsminister, skriver artikkelforfatteren. Foto: Endre Vellene / Dagbladet
«MISLYKTES»: Høyres Torbjørn Røe Isaksen har mislyktes i det som bør være den viktigste oppgaven for en kunnskapsminister, skriver artikkelforfatteren. Foto: Endre Vellene / DagbladetVis mer

Debatt: Valg 2017

Frykten for Høyre-skolen

Vi kan være uker unna en ny Høyre-statsråd som vil ta Høyres skolepolitikk opp av skuffen Torbjørn Røe Isaksen lukket.

Meninger

Høyres Torbjørn Røe Isaksen har mislyktes i det som bør være den viktigste oppgaven for en kunnskapsminister: å sikre høy rekruttering inn i skolen og nok kvalifiserte lærere ute i klasserommene. Ikke bare går søkingen til lærerutdanningen ned, andelen ufaglærte i lærerstillinger øker og denne sommeren sa Røe Isaksen opp 600 lærere i ungdomsskolen. Det Røe Isaksen derimot har lyktes godt med, er å sette viktige deler av Høyre-skolen på pause.

I dag er det stortingsvalg, et valg Røe Isaksen har trukket seg fra. Dermed skal det ikke mer enn et nytt borgerlig flertall til for at en ny Høyre-statsråd løfter fingeren av pauseknappen som Røe Isaksen har holdt nede:

BYRÅD: Tone Tellevik Dahl.
BYRÅD: Tone Tellevik Dahl. Vis mer

1. Mer rapportering: Høyre gikk i 2013 til valg på å pålegge alle lærere å skrive rapporter om hver enkelt elev i norsk, matematikk, naturfag og engelsk gjennom hele skoleløpet. Om dette ble begrenset til én årlig rapport i fire grunnskolefag, ville det krevd at norske lærere skrev 2,4 millioner rapporter i året. Røe Isaksen har satt forslaget på pause.

2. Flere mål: Høyre ville i partiprogrammet fra 2013 mer enn doble antall mål i læreplanene. Godt ut i stortingsperioden begynte Røe Isaksen i stedet å snakke om at norsk skole har for mange mål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. Privatisering: Høyre gikk til valg på å gjeninnføre Kristin Clemets omstridte friskolelov. Det torde ikke Røe Isaksen, som i stedet krevde at private måtte følge norske læreplaner og samtidig ha en «særskilt profil», og dermed representere et klart alternativ til offentlige grunnskoler.

4. Konkurranse: Høyre sa i 2013 at de ville innføre «skoleshopping», der foreldre kunne velge barneskole på tvers av kommunegrensene. En politikk for å skape et A- og B-lag i skolen, og som er satt på pause.

5. Flere karakterer: Høyre lovet i 2013 karakterer allerede i barneskolen, men Røe Isaksen avlyste forslaget.

Likevel fortsetter lokale Høyre-politikere å argumentere for karakterer i barneskolen, og går sterkt ut mot at jeg har oppfordret skolene i Oslo til å dempe karakterpresset og sette færre karakterer om de mener det gir bedre læring.

6. Mer testing: Høyre ville innføre avgangseksamen for alle elever i norsk, matematikk og engelsk for alle på tiende trinn. Et rådyrt og upopulært forslag, som ville snevret kunnskaps- og læringssynet i skolen ytterligere inn.

7. Nivådeling av elever: Høyre åpnet både i 2013 og 2015 for at elevene i større grad kunne deles inn etter faglig nivå, et tiltak som kunne slått sprekker i fellesskolen. Også dette har Røe Isaksen satt på pause.

8. Prestasjonslønn for lærere: Prestasjonslønn for lærere var en viktig valgkampsak i 2015, men ble raskt satt på pause. «En direkte kobling mellom resultat og lønn, er en dårlig idé» sa Røe Isaksen til Aftenposten.

9. Rektorkontrakter: Høyre skrev i 2013-programmet at de ville «sørge for at kommunene tar i bruk egne utviklingsavtaler med rektorer», med klar referanse til de gamle belønningsbaserte rektorkontraktene i osloskolen. Siden har det ikke skjedd noe.

10. Svekket sidemål: Sidemålskarakteren og eksamen i sidemål skulle avvikles i denne stortingsperioden, men også her har Røe Isaksen satt politikken på pause.

I alle disse sakene skiller Høyre og Arbeiderpartiet lag, og jeg er selvsagt glad for at kunnskapsministeren har brutt partiets løfter. Men hvor lenge vil det vare?

Vi kan være uker unna en ny Høyre-statsråd som vil ta Høyres skolepolitikk opp av skuffen Røe Isaksen lukket.

Derfor er stortingsvalget et retningsvalg også for den norske skolen. Arbeiderpartiet vil gjøre det viktigste i skolen til det viktigste i skolepolitikken.

Derfor prioriterer vi 3000 flere lærere rundt de minste elevene, økt rekruttering til lærerutdanningene og en fornyet opplæring i skolen med et bredere syn på kunnskap og læring. For meg som politisk ansvarlig for Norges største skolekommune, er det dette som teller om vi skal skape en skole der alle skal med.