Frykten for kvalitet

Hva er det vi er så redde for? Å lære noe av andre.

ELITISME: Den svenske filmregissøren Roy Andersson skriver i sin utmerke essaybok om to fremtredende fenomener i samfunnet: frykten for kvalitet og redselen for alvor. Det kan også kjennetegne årsaken til debatten om elite i Norge i dag i Dagbladet. Jeg vet ikke om en slik debatt ville være naturlig i mange andre land. Det er deler av venstresiden, hånd i hånd med FRP, som har holdt dette i live, i sin redsel for såkalt «finkultur», for folk som vet og kan noe mer enn andre, i behovet for å snobbe nedover. For i Norge er jo de store honnørordene «folkelig» og «alminnelig». Det er i og for seg ikke noe galt med noen av dem, men hvorfor er det så viktig å bringe dem inn i enhver diskusjon?

Hva er det vi er så redde for? Å lære noe av andre? Å få vite noe vi ikke vet? Å oppleve noe ekstraordinært? Det etterlyses folkeopplysere. De finnes i skolen, på universitetene, innenfor psykisk helse, i kunst og kulturlivet. De driver den type opplysning og påvirkning hver dag i sitt daglige arbeid. Etter 15 år som teatersjef rundt i landet vet jeg noe om hva det vil si og hvilket privilegium det er. Og jeg har ikke noe behov for at disse menneskene skal bli mer tabloide for å gjøre seg spiselige, slik Elin Ørjasæter tror (Dagbladet 18/12). Er det noe vi har mer enn nok av, så er det tabloid virkelighet. Faktisk kunne man si at vi har en tabloid meningsterror i Norge, med media i spissen og mange som dilter etter, som insisterer på at dette er den virkeligheten vi forstår og som vi skal forholde oss til. For noe annet er vi ikke i stand til å skjønne.

I dag er virkeligheten annerledes enn da jeg vokste opp. Tanta di i Ytre Enebakk har tatt kunsthistorie, postbudet studerer filosofi på kveldstid og rørleggeren reiser verden rundt en gang i året. Kanskje vi skulle slutte å undervurdere folk.

John Olav Egeland i Dagbladet hevdet at samfunnseliten opphøyer seg selv og at det fører til at fellesskapet slår sprekker. Jeg tror ikke eliten opphøyer seg, de gjør stort sett sitt arbeid der de hører til og en sjelden gang forsøker de å komme til orde, men de er ikke tabloide og kjendiser nok. Den virkelige eliten i dag er de nyrike og kjendisene som avbildes i enhver sammenheng og som Dagbladet både ironiserer over og beundrer, fordi de tror det selger aviser. Når fellesskap i dag slår sprekker så er det fordi denne nyrikdommen og fasadedyrkingen som styres av kapitalen, skaper større forskjeller,vi kjenner oss ikke igjen og har heller ikke bruk for det. Men alternativene er ikke lette å få øye på, fordi de får mindre gehør og oppmerksomhet.

•Les innleggene i elitisme-debatten på dagbladet.no/debatt