Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Frykten for lange bøker

Hvorfor så redde for lange bøker? Fredrik Wandrup spør.

Karl Ove Knausgård markerte allerede med sin oppsiktsvekkende debutromanen «Ute av verden» at han ikke var den som fattet seg i korthet. Seks år seinere kommer det 570 siders, faktaspekkede eposet «En tid for alt». Tilfeldigvis kommer boka samtidig med Jan Kjærstads nye essaysamling «Menneskets nett». Den er blant annet et forsvar for den såkalte «faktaromanen», som i norske avisdebatter er blitt dømt nord og ned.

«Alle detaljer strødd ut i teksten er en invitasjon til leseren om å være interaktiv, delta, flette sammen disse opplysningene til sammenhenger. Faktaromanen dreier seg ikke om fakta, men forbindelser» , skriver Kjærstad.

LITTERATUR SKAL IKKE

måles i kvantitet. Men lange romaner skaper frykt, hvis det ikke dreier seg om såkalte kioskveltere, flyplassromaner, type «DaVinci Koden» eller «Vindens skygge». Da får ikke leserne nok. Det er verre med verker av ubestridelig høy, litterær kvalitet, som den 850 sider lange «Sang i tid og rom» av amerikaneren Richard Powers. Boka er et tidvis et halsbrekkende ambisiøst litterært eksperiment, et heltemodig forsøk på å tøye mulighetene til å skildre virkeligheten og følelseslivet. Powers kjemper mot sin egen utilstrekkelighet, han barker sammen med ordene så romanen formelig eksploderer foran øynene på leseren. Hans forsøk på å beskrive musikk, rasemessig identitet, vitenskapelige fenomener og opplevelsen av tid og rom har vakt nysgjerrighet og respekt hos kritikere i USA.

I NORGE ER HAN

av flere anmeldere blitt møtt med en oppsiktsvekkende uforstand. Landets største avis avfeier boka med to på terningen og tittelen «Livsfjern og kjedelig». Anmelderen røper med sin kortfattede tekst at han neppe har lest boka. Muligens angir terningkastet hvor mange sider han har lest før han har kastet boka i veggen. En annen hovedstadsanmelder opptrer først og fremst som korrekturleser og finner «feil» der Powers' tekst rommer paradokser og bevisste motsigelser. En tredje kaller den et «ufordøyd monster». Powers' bok anbefales til alle som vil vite hva en stor dikter i vår tid strever med. I møte med visse norske anmeldelser er han en kjempe på besøk i det Jens Bjørneboe kalte «dvergenes paradis».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media