DØDT LØP: Sittende president Dilma Rousseff møter utfordreren Aécio Neves til debatt i São Paulo i forrige uke. De ligger helt likt foran søndagens valg. Foto: AFP / NTB Scanpix
DØDT LØP: Sittende president Dilma Rousseff møter utfordreren Aécio Neves til debatt i São Paulo i forrige uke. De ligger helt likt foran søndagens valg. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Frykten for tapte goder

Valgkampen før brasilianerne skal velge president går fra den ene overraskelsen til den andre. Og velgerne frykter for framtida.

Kommentar

Søndag står det mest spennende presidentvalget i Brasil etter diktaturets fall i 1985, og det ligger an til dødt løp. Velgerne står ved et tankekors: Er det stø kurs eller et skifte som best trygger fortidas oppnådde goder inn i framtida?

Etter drøyt tjue år med oppsiktsvekkende økonomisk vekst bremser økonomien i Brasil. Millioner av fattige har klatret opp fra fattigdommen til den lavere middelklassen ved hjelp av sosiale tiltak, samt målrettet skole- og helsepolitikk. De har en nyvunnen velstand å forsvare.

Grunnlaget for framgangen la sosialdemokraten Fernando Henrique Cardoso, først som økonomiminister og så som president fra 1995 til 2002. Han snudde økonomien fra vanvidd til fornuft, ved å temme hyperinflasjonen ga han husholdningene mulighet til å tenke lenger fram enn neste dag. Og han innledet de sosiale tiltakene for de fattigste.

Luiz Inácio «Lula» da Silva fra Arbeidernes Parti (PT) overtok i 2003 og utvidet kampen mot fattigdommen med tiltak som «Null sult» og «Familieposen». Han styrte landet i åtte gylne år, da de fattige fikk ta del i veksten, men hvor også de rike ble enda rikere. Brasil var det siste landet som ble rammet, og det første landet som kom seg ut av finanskrisa, kunne Lula skryte. Lula fikk æren for velstanden; han gikk av med større oppslutning en noen annen folkevalgt leder i verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lula utpekte Dilma Rousseff til etterfølger, hun vant valget med hans hjelp og søker nå gjenvalg. Men hun rammes av økonomisk oppbremsing. Og hun rammes av en skandale i det statlige oljeselskapet Petrobras, hvor hun har vært styreleder.

Forventningene om videre framgang fra store folkegrupper møter Brasils politiske ledere. Vi så dette i opptøyene i storbyene i protest mot sløsing av penger til verdensmesterskapet i fotball og olympiske leker. Demonstrantene krevde bedre utdanning, bedre helsestell og bedre og billigere kollektiv transport. Det var et forventningsopprør rettet mot den gamle politiske eliten.

Likevel, helt fram til i juli regnet alle med et sikkert gjenvalg av Dilma. Bak henne står PT, landets best organiserte parti med en seierskronet valgkamphær. Mot henne stilte tidligere guvernør i delstaten Minas Gerais Aécio Neves opp for Brasils Sosialdemokratiske Parti (PSDB), partiet til Cardoso. Og så stilte Det Brasilianske Sosialistpartiet (PSB) opp med Eduardo Campos. De to lå langt etter Dilma, som kunne vinne i første valgomgang 5. oktober, ifølge meningsmålingene.

Men så dør Campos i ei flyulykke 13. august, og hans kandidat til å bli visepresident, Marina Silva, rykker opp. Marina var miljøvernminister under Lula, i samme regjering hvor Dilma også satt, og hadde et langt liv i PT før hun meldte seg ut. Denne forkjemperen for regnskogen pekte ut «en tredje vei» og avviste «den gamle politikken», mye i samme ånd som de unge opprørerne i gatene.

Silva fikk et voldsomt oppsving på meningsmålingene og lå an til å slå ut Neves i første omgang og vinne over Rousseff i andre, en kjempemessig overraskelse. Så kom den neste overraskelsen. Hun hadde ridd på ei bølge som la seg raskt og tapte første omgang med 21 prosent av stemmene, mot 34 prosent for Neves og 42 prosent for Rousseff.

PT har styrt landet i tolv år nå, under Lula og Dilma. Før det styrte PSDB under Cardoso i åtte år. Silva ville bryte med «den gamle politikken». Etter en tenkepause og samtaler med Cardoso inngikk hun en avtale med Neves, men over, og ikke under, bordet. I brudd med gammel skikk krevde Silva politiske innrømmelser og ikke taburetter eller viktige stillinger. Neves lovte å videreføre de sosiale tiltakene, bevare regnskogen, forsvare urfolkenes områder, stå for bærekraftig utvikling og innføre en politisk reform.

Andre omgang 26. oktober er et nytt valg, og igjen mellom PT og PSDB.

Neves, som støttes av næringslivet, har i innspurten overraskende seilt opp til dødt løp med Rousseff.

Han vil ha en svakere statlig rolle i økonomien. Hun anklager ham for å ville svekke velferdsstaten.

Men endring kan uansett tvinge seg på for den neste presidenten. Brasil trenger økonomisk vekst og gamle oppskrifter virker ikke lenger. Å oppfylle økte forventninger kan komme med en pris.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook