Selve det språklige apparatet blir infisert. Det skjer et fall fra følelse til noe konkret: «Jeg er redd» blir til at «jeg har kreft». Hypokondri er sinnets og kroppens retorikk. I hypokondrien er symptomene på jakt etter et navn. Og er man dum nok til å lese aviser og se TV, kan man idag få en million slike navn på sin følelsesmessige uro. «Drikkevann kan gi kreft!» De mange oppslag om helse er en åpenbar risikofaktor for dårligere helse for den norske befolkningen. De nærer hypokondriens kjernesymptom: helsefrykt.

Hypokondriens historie er mangslungen. I antikken ble den oppfattet som en reell sykdom, knyttet til mageregionen. Så flyttet den seg til nervetrådene, en søster til melankolien med noe av samme aura av utvalgthet og genialitet. I opplysningstida var den en motesykdom, en tilflukt for individet i krise. Så ble lidelsen latterlig. Man tror ikke lenger på en biologisk forklaring. I stedet er det innbilning og griller i hodet. Vi er i nyere tid og i nevrosenes diffuse landskap.

Famlende

Behold gjerne litt humor, men la oss samtidig gjenreise et alvor og en respekt for den lidende. For hva annet er hypokondri enn et famlende språk om den sårbare sjelen i den sårbare kroppen? I Bergen arbeider psykiateren og indremedisineren Ingvard Wilhelmsen for den helsefryktendes sak. Han har bidratt til å bygge opp en egen klinikk for hypokondere. Og nå presenterer han boka om hypokondri.