MUREN: Eduardo Olmos fra grensepatruljen spaserer ved grensa mellom Tijuana i Mexico og San Diego i USA. Murer, fysiske eller retoriske, fører ikke til bedre samfunn, verken innad i land eller på tvers av landegrenser, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gregory Bull / AP / NTB Scanpix
MUREN: Eduardo Olmos fra grensepatruljen spaserer ved grensa mellom Tijuana i Mexico og San Diego i USA. Murer, fysiske eller retoriske, fører ikke til bedre samfunn, verken innad i land eller på tvers av landegrenser, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gregory Bull / AP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Terror

Frykten som oppstår i kjølvannet av terror er irrasjonell

Til alle som kjenner på frykten for terror og vil stenge Norge fra omverdenen: Det er lov å være redd, men det går bra.

Meninger

Terrorangrep og ekstremisme er skremmende. Til tross for at du ikke vanligvis får annerkjennelse for at det er lov å kjenne på frykten, så er det det. Det er imidlertid ikke rasjonelt eller fornuftig å ta tankerekka et hakk videre til å generalisere og fremmedgjøre en hel religiøs gruppe, eller å anta at alle som er født utenfor noen streker på et kart er en fiende. Det er lov å være redd og det er lov å bli skremt av terroraksjoner som skjer oftere og oftere i Europa, og ikke bare i de fjerne krigssonene i Midtøsten.

MASTERSTUDENT: Gjermund Stensrud.
MASTERSTUDENT: Gjermund Stensrud. Vis mer

Hvis du derimot lar frykten ta overhånd når et angrep gjennomføres og dermed mistenker alle som har et fellestrekk med terroristen for selv å være terrorist, da går du i fella. Da lar du terroristene diktere premissene. Det er det de vil, og tenker du slik har de allerede vunnet halve kampen.

Sosiale medier har vært en stor del av taktikken til IS fra starten av, og måten de utnyttet flyktningkrisa til å spre frykt viser hvor effektiv propagandaen kan være. Når ekstremister er noen tastetrykk unna, føles det mye nærmere og reelt enn det gjorde tidligere.

Til tross for dette er ikke trusselen fra IS for oss her i Norge og i Vesten stor. CNN rapporterer at siden opprettelsen i 2014 så har det blitt utført i overkant av 140 angrep rundt om i verden, utenom Irak og Syria, med over 2043 drepte som følge av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om dette er over to tusen menneskeliv som har blitt revet bort for tidlig, er det et relativt lite antall. I Norge døde for eksempel 11600 mennesker som følge av hjerte- og karsykdommer bare i 2015 og i overkant av 10.000 nordmenn døde av kreft i samme år.

Dette er ikke et forsøk på å bagatellisere drap, men et forsøk på å vise at frykten som oppstår i kjølvannet av terror er irrasjonell.

For mange er identitetsbygging en reaksjonær mekanisme grunnet i en forestilt trussel. En del av det å identifisere seg selv, er å ta avstand fra det vi ikke er. Slik skapes skillelinjer og slik skapes videre fiendebilder.

Historisk har fiendebilder vært en essensiell del av å bygge opp det samfunnet vi er en del av nå. Det har bidratt til å skape nasjonale enheter og statsdannelser vi har i dag og er i stor grad basert på skillelinjer og fiendebilder. Tradisjon legitimerer imidlertid ikke framtida.

Vi må lære av historien.

Du trenger ikke gå lenger bakover i historien enn til 1900-tallet for å se at å bygge murer, fysiske eller retoriske, ikke fører til bedre samfunn, verken innad i land eller på tvers av landegrenser. Utover det å ha et norsk statsborgerskap er det ingen tydelig definisjon på hva en nordmann er. En selektiv etnisk eller biologisk forståelse av hva det vil si å være norsk har ikke noe å gjøre i et moderne samfunn. Bjørnstjerne Bjørnson sa allerede i 1899 hva som er norsk – det er akkurat hva som passer oss.

Det er lov å lufte bekymringer, men den irrasjonelle frykten for terror, og i forlengelsen den irrasjonelle frykten for muslimer og innvandrere, bygger ikke på realiteten.

Som historiker Jens Arup Seip sa: «Historiens lære er til syvende og sist den at gullalderen, om den fins, ligger foran oss».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook