HATVOLD: Her i Birkelunden park ble vennen til Nicholas Wilkinson slått ned foran ham. Ingen gjorde noe før blodet rant fra ansiktet.  Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
HATVOLD: Her i Birkelunden park ble vennen til Nicholas Wilkinson slått ned foran ham. Ingen gjorde noe før blodet rant fra ansiktet. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIXVis mer

Frykten som splitter

Jeg krever retten til å vise kjærlighet til min mannlige kjæreste.

Meninger

Voldtekt og hatvold sprer frykt i samfunnet vårt. Det er ikke alle som kjenner på den, men for oss det gjelder tar frykten fra oss frihet, ved å bygge usynlige stengsler rundt mørke parker, på tvers av gater og gjennom hjemmene våre.

I august møtte jeg Keith, en typisk amerikaner som møter alle med et smil. I sommer satt Keith og ventet på en venn i sommervarmen i Birkelunden park i Oslo.

To menn kom bort og spurte ham om han var homofil. Keith svarte ja.

Da startet helvetet; Keith kjente knyttnevene dundre inn i kroppen Det var midt på dagen, midt i parken, fullt av folk.

Adrenalinrushet gjorde at Keith maktet å forsvare seg - før en tredje mann kom bakfra og angrep ham med en glassflaske.

Blodet rant nedover fjeset. Først da kom en mann ham til unnsetning.

Angrepet var ille nok, men Keith synes det er verre å ikke kunne gå på gaten uten å føle seg utrygg. Hvor og når kan det neste angrepet komme?

Om det kan ramme Keith, kan det ikke også ramme deg og meg?

Den frykten homofile og etniske minoriteter kjenner er den samme frykten titusenvis av kvinner kjenner hver dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når de må gå fra festen fordi det er for mange ukjente gutter der, eller når de må gå den lange omveien hjem fordi parken er for farlig.

Det som skiller voldtekt og hatvold fra annen vold er at den rammer oss alle. Vi vil at alle skal ha frihet til å leve livet de ønsker å leve. Uavhengig av hudfarge, kjønn eller legning skal du stå fritt til å være den du ønsker å være.

Samtidig er vår frihet avhengig av hvordan andre rundt oss oppfører seg.

Når vi ikke lengre kan føle oss trygge med mannen vi snakket med på busstoppet, begynner samfunnet vårt å rakne. Deler av Oslo er stengt for kvinner på nattestid fordi det er for farlig å gå der. I deler av Norge tør fortsatt ikke homofile å vise kjærlighet.

Å godta diskriminering er å godta at folk behandles dårligere enn andre medborgere. Det gir grobunn for de holdningene som fører til vold.

Det er på tide at vi setter hardt mot hardt. Organisasjoner som aktivt diskriminerer kvinner, homofile eller etniske minoriteter bør miste all statlige støtte. Trossamfunn som sier at likekjønnede par ikke fortjener å gifte seg forteller sine at homofile er annenrangs. De bør miste vigselsretten.

Det viktigste er likevel at vi tar et oppgjør med holdningene unge vokser opp med. Seksualundervisningen i skolen er en vits.

Mange unge sier de lærer mer fra porno og unge jenter får sjelden opplæring i noe så enkelt som å si nei. Selvforsvarskurs og grensesetting må få en større plass i skolen.

Det er på tide å sette hardt mot hardt i kampen mot holdninger og praksis som behandler minoriteter og kvinner som annenrangs mennesker.

Hver tiende jente blir utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk i løpet av livet. Hele 60 000 til 180 000 nordmenn rapporterer selv at de har vært utsatt for hatkriminalitet i løpet av livet. Vi snakker ikke om enkelthendelser, men om et samfunnsproblem, en sykdom som spiser seg inn i fellesskapet vårt.

Jeg krever retten til å vise kjærlighet til min mannlige kjæreste, og SU krever kvinners rett til å gå trygt i gatene. Voldtekt og vold må bekjempes. Det handler om friheten vår.

- Innlegget trykkes også i SV-avisa «Del Godene» som kommer ut i dag.