VIL BYGGE HUS TIL Å DØ I: Bjarne Melgaard og Snøhetta startet å samarbeide om prosjektet «A house to die in» i 2011. Det har resultert i tegninger og modeller til en enebolig som har blitt ustilt i New York og London. Planen har hele veien vært å bygge huset - men det protesterer en rekke kjente kunstnere mot. Foto: Johannes Worsøe berg
VIL BYGGE HUS TIL Å DØ I: Bjarne Melgaard og Snøhetta startet å samarbeide om prosjektet «A house to die in» i 2011. Det har resultert i tegninger og modeller til en enebolig som har blitt ustilt i New York og London. Planen har hele veien vært å bygge huset - men det protesterer en rekke kjente kunstnere mot. Foto: Johannes Worsøe bergVis mer

Frykter barn kan drukne i Melgaards Snøhetta-kunst

- Det er en risiko.

(Dagbladet): «A House to Die In», har kunstner Bjarne Melgaard (47) kalt verket han har samarbeidet med det prisbelønte arkitektkontoret Snøhetta om. 

Samarbeidet, som starta i 2011, har resultert i tegninger, modeller og planer for en ferdiginnredet enebolig.

Det har hele veien vært planen at bygningen skal bli satt opp på «Kikkuttomta» på Ullern like ved kunstkolonien Ekely, og målet var også at bygget skulle stå ferdig i 2014.

Eiendomskonsernet Selvaag, som eier tomta, har sammen med SPOR Arkitekter og Snøhetta jobba med å søke om å få lov til å bygge på tomta siden 2011.

Det har ikke falt i god jord hos alle. Nå raser naboene mot byggeprosjektet.

Redd for barns sikkerhet I dokumenter Dagbladet har fått tilgang til, kommer det fram at naboene rundt ikke ønsker Melgaard velkommen til nabolaget. 

Dokka barnehage, som ligger like ved, og som bruker kollen som en del av sitt friluftsområde, frykter for barnas sikkerhet hvis bygningen blir oppført.

«Vi ble kjent med på orienteringsmøtet at det skal anlegges et åpent vannspeil rundt huset. For barn vil det være en risiko all den tid barn kan drukne i 20 cm vanndammer», skriver daglig leder Randi Kalland i et brev til Plan- og bygningsetaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til Dagbladet utdyper hun:

- Vann er moro, men det kan være farlig også. Vi har fått beskjed om at det skal være slik at vi kan bruke tomta bygget skal stå på, men det føler vi oss ikke sikre på at vi kan, sier hun.

Barnehagen holder til på nedsida av tomta. Mellom byggeprosjektet og barnehagen er det et naturområde de bruker flittig.

DETTE ER PLANEN: Snøhetta og Melgaards prosjekt består av tre deler: Et tårn på 16 meter, et atelier, og et hovedhus. Mange av bygningenes rom skal ligge under bakken.
DETTE ER PLANEN: Snøhetta og Melgaards prosjekt består av tre deler: Et tårn på 16 meter, et atelier, og et hovedhus. Mange av bygningenes rom skal ligge under bakken. Vis mer

- Dette er det lille grønne arealet vi har igjen. Vi syns det er synd at det skal gå til et utbyggingsprosjekt. Vi har drevet barnehage her i 28 år, og har alltid brukt den flotte skogen, sier hun, og legger til:

- Det er deprimerende at det er et dødsprosjekt de vil sette opp. Det representerer ikke glede. Vi føler ikke at det gir oss noe.

Fredet Munch-område Ekely kunstnerkoloni er også nærmeste nabo til tomta. Beboerne der er heller ikke glad for å kunne få Melgaard som nærmeste nabo.

- Vi har protestert mot å bygge der fordi det bryter med fredningen. Dette er ikke en reaksjon på de kunstneriske ambisjonene, men det å bruke en fredet tomt på denne måten, er ganske freidig, sier styreleder i Ekely borettslag, Svein Olav Daatland til Dagbladet.

Den vestlige delen av «Kikkuttomta» er fredet av Riksantikvaren. Det er der våningshuset til Edvard Munch stod fram til 1960 arkitektene vil bygge. Munchs vinteratelier står der fortsatt, og naturen rundt var motiver for flere av verkene hans. 

Den andre halvparten av tomta er regulert som friluftsområde.

Slik tegningene er per nå består prosjektet av tre deler: Et hovedbygg i svartbrent, forkullet eik, et atelier og et 16 meter høyt tårn. Mye av huset er planlagt til å bygges under bakken. Se faktaboks og tegninger for mer info.

Kunstner-naboene: - Trist og deprimerende En rekke av de profilerte kunstner-naboene har sendt inn egne protester til byggeplanene.

«Forslaget til utbygging av Kikkutkollen er et bunkerslignende byggeprosjekt forkledd som et kunstprosjekt», skriver blant annet den norske grafikeren og billedhuggeren Thor Sandborg i et brev til Plan- og bygningsetaten. 

Han var en av initiativtakerne til å få området fredet i 1993, da Selvaag ville bygge ut området til boliger. Han er redd for at vegetasjonen på tomta kommer til å bli ødelagt hvis bygget oppføres.

- Utbyggingen kommer til å hule ut hele kollen. Den kommer til å drenere og tørke den ut, slik at all vegetasjon forsvinner, sier han.

Han legger ikke noe imellom når det gjelder kritikken av utbygginga.

HOVEDBYGGET: Det er planlagt et vannspeil rundt det største bygget. Dokka barnehage, som ligger like ved, er redde for at barna kan falle i vannet om det blir realisert.
HOVEDBYGGET: Det er planlagt et vannspeil rundt det største bygget. Dokka barnehage, som ligger like ved, er redde for at barna kan falle i vannet om det blir realisert. Vis mer

- En svart, bunkerslignende bygning uten vinduer vil bare virke trist og deprimerende for hele området. Jeg har stor tro på at de offentlige etatene vil stoppe dette. Men jeg er mer bekymret for at enkelte politikere kan la seg bløffe til å bli overtalt, sier han.

Kunstneren Julia Vance er også blant dem som har sagt tydelig i fra om hva hun mener om prosjektet, kommer det fram av dokumentene.

«Utbyggingsprosjektet som SPOR Arkitekter nå forsøker gjennomføre vil ødelegge Kikkuttomten som er fredet og del av Edvard Munchs motivkrets. Ingen må tillate seg å ville ødelegge denne ugjenkallelige kulturarv», skriver hun.

I tillegg har kunstnerne Kari Astrup, Olav Orud, Liv Benedicte Nielsen, Annelene Merton og en rekke andre kunstnere og naboer sendt inn sine protester.

Melgaard: - På et utopisk plan Bjarne Melgaard er nå aktuell med utstillingen «Melgaard + Munch - The End of It All Has Already Happened» på Munch-museet. Utstillingen er kuratert av Lars Toft Eriksen, og undersøker hva som ligger i forholdet mellom de to kunstnerne.

Da Dagbladet møtte Melgaard på pressevisningen av utstillingen torsdag formiddag, ville han ikke si mye om prosjektet «A House to Die In», eller kritikken som har kommet.

- Det vil ikke jeg kommentere, fordi det er ikke noe som er klart. Så det vil jeg ikke snakke om, sier han.

- Men kan du si noe om du er med i byggeprosessen?

- Ja, selvfølgelig.

- Og du har fortsatt tro på at det kommer til å bli et hus?

- Det får vi se på.

SLIK VIL DE AT DET SKAL SE UT: Tegninger og modeller av huset er ferdigstilt.
SLIK VIL DE AT DET SKAL SE UT: Tegninger og modeller av huset er ferdigstilt. Vis mer

- Hvor langt er du villig til å strekke deg for at det skal bli satt opp?

- Det får vi se når vi kommer så langt. Vi får se om vi får byggeregulering først.

- Og det tror du skjer?

- Jeg har ikke peiling.

- Men du har lyst til at det skal skje?

- Ja.

- Barnehagen ved er redd for at barna skal drukne på grunn av vannspeilet som er planlagt rundt hovedbygget. Hva tenker du om det?

- Det har jeg ikke tenkt så mye på. Veldig mye av det som er planlagt rundt det huset er fortsatt på et veldig utopisk plan. Det har først og fremst vært et kunstnerisk prosjekt. Så det er ikke noe jeg forholder meg til ennå.

Snøhetta: - Ikke overrasket Jenny B. Osuldsen er prosjektleder for reguleringen for Snøhetta.

- Ethvert prosjekt man jobber med som påvirker naboer, vil alltid få kritikk, sier hun, og legger til:

- Vi er glad for at naboene er interesserte i prosjektet, og vi er ikke overrasket over at det er både stor interesse for det, og at de lurer på hva som skal skje.

Hun forklarer at Snøhetta har en god dialog med byantikvaren, Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten.

- Dette er ikke et normalt løp for en boligregulering, siden det er et veldig spesielt prosjekt. Så derfor har vi brukt lang tid. Men det tar den tida det tar, sier hun.

- Hva tenker Snøhetta om at barnehagen ved siden av frykter at barn kan drukne?

- Dette er tross alt en bolig, og vannspeilet rundt vil bli laget til alle standarder som eksisterer. Da må man sikre vann overalt ellers i Norge. Men det er selvfølgelig ingen intensjon fra vår side, sier hun.

- Tror du at prosjektet kommer til å bli realisert?

- Ja, vi håper det. Det hadde vært et fantastisk prosjekt.

- Selv med sure naboer rundt?

- Det er aldri et godt utgangspunkt, men vi har ikke bare fått negative tilbakemeldinger fra naboer. Vi tror det kan bli en berikelse for området, sier hun.