MULIG STREIK: Hvis Den norske kirke rammes av streik, kan pårørende måtte ta til takke med seremonier uten prest og organist. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MULIG STREIK: Hvis Den norske kirke rammes av streik, kan pårørende måtte ta til takke med seremonier uten prest og organist. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Den norske kirke

Frykter utsatte begravelser: - Det handler om kapasitet på kjølelagre

Pårørende kan måtte velge mellom kremasjon og livssynsåpen seremoni uten prest og organist.

Torsdag forrige uke ble det klart at Den norske kirke kan bli rammet av streik for første gang i historien. Det melder NTB.

Det ble brudd i tariffoppgjøret fredag 29. juni, og partene må nå møtes hos Riksmekleren for å forsøke å komme til enighet, ifølge Vårt Land.

- Det kan bety avlyste gudstjenester, bryllup, begravelser og konfirmasjoner, sa direktør for arbeidsgiveravdelingen i KA Ingrid B. Tenfjord til Aftenposten.

- Liv og helse

- Det er dette med begravelser som er det problematiske ved en eventuell kirkestreik, sier daglig leder i Jølstad begravelsesbyrå Jan Willy Løken til Dagbladet.

- Hvis dette drar ut, kan man i ytterste konsekvens begynne å snakke om liv og helse.

Gravferdsloven sier at en begravelse eller kremasjon må finne sted seinest ti virkedager etter et dødsfall.

- Det handler om kapasitet på kjølelagre.

Hvis prest og organist ikke er tilgjengelig i denne perioden, kan de pårørende velge en livssynsåpen seremoni med gravferdstale fra begravelsesbyrået. Flere byråer, inkludert Jølstad, tilbyr dette, sier han.

- Men det er klart at i det omfanget det eventuelt vil dreie seg om i en kirkestreik, det har vi i utgangspunktet ikke kapasitet til.

Urneseremoni

Et annet alternativ til en tradisjonell begravelse er at den avdøde kremeres, og at det avholdes en urneseremoni med prest og organist seinere.

Løken sier at dersom det blir streik, er det en mulighet for at kremasjoner vil bli foretatt.

- Det kan være en praktisk løsning.

Han understreker at en kremasjon aldri finner sted uten de pårørendes samtykke.

- At kremasjonen skjer før seremonien, og at man har en seremoni med prest seinere, skjer allerede nå, sier han.

Han påpeker at dette i stor grad dreier seg om spekulasjoner, og at sannsynligheten for en streik er liten. Det er de pårørende som taper ved en eventuell streik, sier han.

- Man får i så fall kanskje ikke seremonien på den måten eller det tidspunktet man så for seg, sier han.

90 prosent vil ha prest

Nær 90 prosent av pårørende ønsker en prest til stede under seremonien, sier han. Det er disse som står i fare for å ikke få oppfylt ønskene sine ved en eventuell streik.

- Vi snakker om ganske outrerte eksempler her, men i ytterste konsekvens, og om konflikten mot formodning varer lenge, er dette ting som kan skje.

Løken tror sannsynligheten for at partene kommer til enighet er stor, og at det vil være samarbeidsvilje fra alle parter ved en eventuell streik.

- Hvis det ikke skulle bli enighet er det antakeligvis vilje på begge sider til å dimensjonere uttaket av streikende, så man får avviklet det helt nødvendige. Da er det stort sett begravelser det dreier seg om, sier han.

- Balansegang

- Å ramme arbeidsgiver, og samtidig ikke ramme tredjepart unødig, er alltid en balansegang, sier leder av forhandlingsenheten i Fagforbundet Tone Faugli til Dagbladet.

Hun sier det ikke blir satt noen dato for forhandlingene før over sommeren, og viser til regelen om at mekling skal skje seinest 14 dager etter at det er meldt plassoppsigelse, som foreløpig ikke har skjedd.

En eventuell streik kommer ikke til å finne sted før tidligst i slutten av august.

- Det skjer ingenting før over sommeren.

- Vil ramme

Hun forteller at Fagforbundet er innstilt på å gå til streik dersom meklingen ikke fører fram.

- Vi er ikke enig om tariffavtalen.

Faugli vil ikke si mer om bruddgrunnlaget, men sier at partene ikke har kommet til enighet.

Hun understreker at hensynet til pårørende er en del av en helhetlig vurdering.

- Det tar vi når vi bestemmer hvem som skal tas ut i et eventuelt streikeuttak, sier hun.

- Vi har mange yrkesgrupper som kan tas ut. Det er aldri et mål å ramme en tredjepart, men det blir ofte konsekvensen. Når folk tas ut i streik, vil det ramme.

Den konkrete vurderingen tar de først når Fagforbundet melder plassfratredelse, forteller hun. Dette skjer fire dager før en eventuell streik.

- Da melder man på navn, og det vil bli klart hvilke områder og yrkesgrupper som vil bli rammet.

Vil unngå lønnsnemnd

Streiken vil blant annet kunne ramme prester, organister, dirigenter, kirketjenere, kirkegårdsarbeidere og ansatte i menighetsbarnehager.

- Etter førsteuttaket vurderes det løpende om uttaket skal trappes opp gradvis, som er vanlig ved en streik.

Bekymringer knyttet til begravelser veier tungt i disse vurderingene, sier hun.

- Dette vurderer vi alltid. Hvis det er fare for liv og helse, eller alvorlige skader for samfunnet, risikerer man tvungen lønnsnemnd. Det vil vi selvfølgelig unngå.

Faugli minner om at en streik bare vil finne sted dersom partene ikke kommer til enighet i meklingen.

- Vi går inn i mekling med mål om å finne en løsning.