DEBUTANT: Regissør Sofia Haugan har laget en svært personlig film om sin egen far, kalt «Røverdatter». Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
DEBUTANT: Regissør Sofia Haugan har laget en svært personlig film om sin egen far, kalt «Røverdatter». Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .Vis mer

«Røverdatter»

Fryktet filmen om livet med sin kriminelle pappa skulle bli sosialporno

Filmskaper Sofia Haugan har jobbet med historien helt siden 2012.

(Dagbladet): - Historien om meg og pappa kunne i verste fall blitt sosialpornografi og underholdning. Bare tanken gir meg klump i magen. Med en tung film og lang prosess er det viktig at man har folk som heier på deg, sier filmskaper Sofia Haugan (29) til Dagbladet.

Denne uka har hun kinopremiere på dokumentaren «Røverdatter», men veien til ferdig film beskriver imidlertid Haugan som tøff. I forbindelse med 8. mars-parolen «Vi er halvparten av historiene», støttet av Norsk Filmforbund, Norske Filmregissører og Dramatikerforbundet, som fikk stor oppslutning på Kvinnedagen forrige uke, ønsker hun å dele sine erfaringer.

FAR OG DATTER: Sofia og Kjell Magne Haugan i dokumentaren «Røverdatter». Foto: Indie Film
FAR OG DATTER: Sofia og Kjell Magne Haugan i dokumentaren «Røverdatter». Foto: Indie Film Vis mer

- Gode historier forblir ufortalt

Parolen handler blant annet om utfordringer og motstand unge kvinner i bransjen støter på i møte med produsenter, når de skal finansiere og utvikle historier de vil fortelle. Pengestrømmene forfordeles, mener Haugan.

- Produsenter er film- og tv-bransjens portvoktere. Hierarki, maktstruktur og motstand som møter unge filmskapere er en snakkis blant kvinner i bransjen. Det resulterer i at mangfoldet blir dårligere og gode historier forblir ufortalt.

For å øke mangfoldet i hvilke historier som fortelles på lerretet har Norsk Filminstitutt (NFI) satt seg et mål om å oppnå femti-femti kjønnsbalanse i norsk film innen 2020.

«Det utvikles i dag langt flere prosjekter med menn i nøkkelposisjoner (regi, produsent, manus red.anm.)», konkluderer NFI i sin handlingsplan fra 2016. Kvinneandelen i dokumentarprosjekter som fikk produksjonstilskudd i fjor var på bare 35 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor? Haugan tror tallene nettopp viser at kvinner møter større skepsis.

Et personlig prosjekt

Når Haugan nå debuterer med «Røverdatter» er hun den eneste kvinnelige regissøren med en film for et voksent publikum denne våren. Det er et svært personlig prosjekt som hun har jobbet med siden hun leverte eksamensfilmen «Litt om min far» våren 2012.

«Røverdatter» er langversjonen, og tar for seg prosessen med å plukke opp kontakten og hjelpe pappa Kjell Magne ut av et liv av preget av rus og kriminalitet.

Da Haugan skulle inn i bransjen, opplevde hun steget som tøft. Tilbake i 2012, som ung fersking, nylig uteksaminert fra NISS, og med det dypt personlige «Røverdatter»-prosjektet i lomma, ønsket Haugan å utvikle kortfilmen «Litt om min far» til en større og viktigere film.

Hun ble kontaktet av selskapet Novemberfilm, som var interessert i prosjektet. Haugan hadde først det hun omtaler som et godt møte med produksjonsselskapet.

- De foreslo at historien om pappa skulle være en del av TVNorge-programmet «Insider» på kanalen MAX. Jeg gikk hjem og så programmet, og fant ut at det ikke passet. Jeg hadde etiske hensyn å ta overfor pappa.

STORTRIVES: Sofia Haugan har premiere på «Røverdatter» fredag. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
STORTRIVES: Sofia Haugan har premiere på «Røverdatter» fredag. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet . Vis mer

Haugan avviste derfor formatet og sier hun deretter ble lovet at filmen kunne lages som en enkeltstående dokumentar, men fortsatt under «Insider»-paraplyen.

- Jeg skulle få full kunstnerisk frihet, så jeg investerte tid og ressurser i flere møter. De framstilte dette for meg som en kjempemulighet, med et team som sto klart, kreativ frihet og 25 000 kroner i måneden i lønn. Jeg tenkte først at jeg skulle klare å lage en bra film med utgangspunkt i tilbudet, men så kom kontraktsmøtet, sier regissøren.

Avsluttet samarbeidet

I kontrakten, som Dagbladet har fått tilgang til, sto det at «Novemberfilm/TVNorge har «final cut»», altså at Haugan selv ikke har sist ord i klippeprosessen og dermed i hvordan dokumentaren ble presentert på tv.

- Dette var helt uaktuelt, forteller Haugan, som i møtet med produsenten derfor sa nei, selv om hun fikk beholde rettighetene til råmaterialet, og dermed «fritt kunne benytte dette til en egen film i etterkant», slik det også står i kontrakten.

- Som svar på at jeg avviste dem, opplevde jeg at produsenten forsøkte å dra et maktkort av typen «Dette er din sjanse. Du er helt fersk, hvem tror du at du er». Jeg avsluttet samtalene med dem og tok prosjektet med meg, sier Haugan.

Står for final cut-krav

Daglig leder i Novemberfilm, Kjetil Johnsen, reagerer med stor overraskelse på påstanden til Haugan, om behandlingen hun mener hun fikk i kontraktsmøtet.

- Vi behandler aldri folk slik. Dette har vi klare retningslinjer for. Tvert imot ønsker vi hjelpe og bistå unge mennesker til å komme opp og frem. Jeg er helt sikker på at de fleste som er i kontakt med oss har en positiv opplevelse av selskapet og vi som jobber her, sier Johnsen.

Novemberfilm har som prinsipp alltid final cut på prosjektene de går inn i.

- Det er en helt normal journalistisk tilnærming. Vi kan ikke tillate at andre får den retten. Det står vi for, men filmen til Haugan er svært personlig og det er nok knyttet sterke følelser til prosjektet, så kritiske bemerkninger og motstand kan ha blitt opplevd som sårt og leit, men det er også en del av prosessen, sier Johnsen.

- Stiller krav til oss

Programsjef i produksjonsselskapet Rubicon, Gry Elisabeth Devold, forteller at de nå ser stadig flere unge skapere med personlige fortellinger som bruker seg selv i prosjekter.

- Det stiller krav til oss som produsenter. Vi tar de hensyn som må tas, men det er vi, og til syvende og sist eventuell oppdragsgiver, som står ansvarlig. Derfor har vi alltid final cut. Men dette løses med god dialog underveis. Det handler også om tillit og kjemi mellom produsent, regissør og profil.​

- Velg riktig

Etter å ha vært innom flere interessenter endte til slutt Haugan opp med det hun beskriver som en perfekt match, Indie Film, hvor hun fortsatt stortrives. Haugan er i dag glad for at hun aldri ga fra seg rettigheten til «final cut», og har følgende råd til kvinner som ruger på prosjekter og vil inn i bransjen.

- Føles tilbudet feil, ikke ta det. Velg riktig produsent for ditt prosjekt. Passer man inn i selskapet prioriteres du. Skal vi ha håp om å oppnå lik kjønnsfordeling i film- og tv, må vi diskutere og endre hvordan unge kvinnelige filmskapere møtes av bransjen, sier hun.