BEGREPET "YTRINGSHYSTERI"  er en ren konstruksjon, som vanskelig kan gjenkjennes i den siste ukes debatt, skriver Stig S. Frøland og lurer på om ikke Don Quijote er en mer naturlig alliert for Per Fugelli.
Foto: Dagbladet
BEGREPET "YTRINGSHYSTERI" er en ren konstruksjon, som vanskelig kan gjenkjennes i den siste ukes debatt, skriver Stig S. Frøland og lurer på om ikke Don Quijote er en mer naturlig alliert for Per Fugelli. Foto: DagbladetVis mer

Fugelli kjemper mot vindmøller

Kanskje Don Quijote ville være en mer naturlig alliert enn Sokrates?

Meninger

I sitt svar til meg i Dagbladet 20. januar skriver Per Fugelli merkelig nok at jeg har avlagt «Jonas Gahr Støre, meg og Sokrates en uvennlig visitt». Jeg kan forsikre Fugelli at min eventuelle manglende vennlighet ikke på noen måte gjelder Sokrates som jeg setter særdeles høyt. Det jeg derimot reagerte på, var Fugellis usedvanlige freidighet når han smykker seg med Sokrates som alliert i sitt ønske om å begrense blasfemiske ytringer i den offentlige debatt. Sokrates døde ikke «av tvil» som Fugelli hevder; han ble dømt for blasfemi og tømte frivillig giftbegeret for å markere sin ubegrensede rett til å ytre seg i den offentlige debatt - hvor han for Athens borgere framsto som en vandrende provokasjon

Sokrates var neppe noen tvilende relativist som Fugelli antyder. Han trodde på absolutte sannheter, og hans indre «daimon» fortalte ham hva som var rett og galt. Den såkalte sokratiske ironi - det at han i dialoger anstilte seg uvitende i utgangspunktet - var kun et middel for å tvinge samtalepartneren til å klargjøre sine begreper og slik gradvis nærme seg sannheten. Det er nettopp slik offentlig debatt bør være: en vedvarende sokratisk dialog hvor ytringer ikke, slik Fugelli og hans meningsfeller ønsker, skal hemmes av kompromisser og sidehensyn. Hvis dette er «fundamentalisme» som Fugelli antyder, var også Sokrates fundamentalist. Hans liv og død er en evig hyllest til denne formen for sannhetssøken. Det er bare slik vi effektivt kan «fekte mot de som er i rustninger, mot de som eier sannhetene, de som er absolutte i sine prinsipper» som Fugelli noe svulstig uttrykker det.

Utgangspunktet for Fugellis første innlegg var et ønske om å angripe det han kaller «ytringshysteri». Dette begrepet er en ren konstruksjon, som vanskelig kan gjenkjennes i den siste ukes debatt, hvor gledelig mange kompromissløst har stått opp for ytringsfriheten. Fugelli kjemper mot vindmøller. Kanskje Don Quijote ville være en mer naturlig alliert?