Fugelli og Fremmedfryktpartiet

FRP: Per Fugelli er landets mest uredde debattant og en uhyre verdifull kraft i norsk offentlig debatt. Der gamle radikalere systematisk tier, stiger han alene opp til berget og utbasunerer sin vrede over fremmedhat, intoleranse og rystende mangel på nestekjærlighet. Hans skarpe 1.mai-appell i Vålerenga kirke har falt mange moralister tungt for brystet. Han gjorde noe så amoralsk som å kritisere Fremmedfryktpartiet. Av alle steder i en kirke. Han var invitert inn i «kirkerommet» for å holde en appell. En sjanger som alltid krever at man kompromissløst sier rett ut det man mener, kirke eller ikke. Kardinalsynden er at han nevnte Fremmedfryktpartiet ved navn. I sin preken sa sogneprest Gelius det samme som Fugelli gjorde i sin 1.mai-appell. Eneste forskjell var at presten ikke tok noe partinavn i sin munn. Lederne i Høyre, KrF og Venstre tar unisont avstand fra FrP-mannen Per Sandbergs uttalelser om at sharialover er rundt hjørnet i Oslo og Norge. De gjør nøyaktig det samme som Per Fugelli gjorde i sin appell. Men partiledernes ytringer forvitrer til de glatte, programmatiske talemåter vi er vant til. Forutsigbare, politisk korrekte reflekser, blottet for inderlighet. Her har Fugelli sin styrke, han er ekte forbannet, han mener noe kraftig fra dypet av sin sjel, han roper det ut. Han benytter sin ytringsfrihet på en måte som kan vitalisere viktige debatter hinsides hva partipolitikkens sterile teknokratretorikk er i nærheten av.

MORALPOLITIETS reaksjon er imponerende konsistent når det gjelder syndere som Fugelli: drep budbringeren. Fortell ham at han brukte feil lokale for sine advarsler, be ham gå rett i skammekroken, håndter ham som et barn eller som en halvsenil, aparte professor vi alle kan le av. Som vi ser når Siv Jensen roper ut med stram fy-skam-deg pekefinger at det er et svært så kristelig parti den gale professoren har krenket. Fremmedfryktpartiet rir alle hester samtidig. Det er blitt superkristent, i tillegg til å være brennevinsfanatisk, Israel-blindet, skattefundamentalistisk, Spania-entusiastisk og muslimallergisk. Partiet vil strø ut penger ingen andre partier mener de kan gjøre uten at norsk økonomi ødelegges. Partiet vil suge de allmennkristne, Titano-festivalene, de religiøse sektene, campingvognfolket, alle fremmedhaterne og resten av folket inn i en eneste diger støvsugerpose. De politiske helgarderingene og de retoriske knepene for å støvsuge den hvite velgermassen inn i den brune posen, er talløse. Og mer stuerent i det norsk folk blir partiet stadig. Det har skremt Fugelli, og det bør skremme alle som ønsker et samfunn basert på nestekjærlighet og solidaritet framfor intoleranse og ekskludering.