Fugledansen

En suksessformel blir uskyldig sensuell i «Rio 3D».

FILM: Det var på tide med en sydenferie nå. Etter å ha latt ekornet Scrat jage hasselnøtten sin gjennom en uendelig «Istid» - tre filmer, for å være presis - har studioet Fox og regissør Carlos Saldanha vendt nesen mot Brasil med «Rio 3D».

Der vurderer den engstelige arapapegøyeungen Blu (Aksel Hennie) om han skal kaste seg ut av treet eller ikke, prøve vingene og bli en del av det fargevirvlende og sambaduvende kaleidoskopet av fugler som pulserer mot ham og publikum i den praktfulle åpningsscenen.

Susan Boyle-land
Men Blu rekker ikke å gruble særlig lenge før han havner i hendene på fuglefangere, flys til hutrende Minnesota, og ved et skjebnens innfall havner hos godhjertede Linda.

Det blir starten på en forkjælet og stillesittende tilværelse som ville vært rake vegen til Susan Boyle-land, om ikke en svært gira brasiliansk ornitolog hadde invitert Blu med eierinne til Rio de Janeiro for å føre emigranten sammen med den eneste gjenlevende hunnfuglen av hans art, den selvstendige og frihetsbejande Jewel (Maria Haukaas Mittet).

Ikke uventet følger en kidnappingsnummer som involverer onde fuglesmuglere, godhjertede fattigunger fra favelaen og jagende løp gjennom karnevalstoget.

Sensuelt
Karnevalssettingen gjør at «Rio», med sin lovede hete date mellom Blu og Jewel og sine parader av prangende bikinikostymer, er noe mer sensuell og frodig enn familieanimasjoner flest.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det hele holder seg imidlertid på et uskyldig nivå. Og filmen har også tydelige turnoffs, som de uforklarlige logiske bristene i plottet.

Fuglesmuglerne sier de skal tjene seg rike på Blu og Jewel, likevel snakkes det hele tiden om dødsdommen som venter dem om de ikke skulle klare å stikke av. Men når har noen kjøpt sjelden smuglerfugler for å drepe dem?

Madcon-stemmer
Videre er Fox ennå ikke mestere i den edle, gamle Disney-kunsten å skape biroller som er like minneverdige som hovedpersonene - skjønt Tshawe og Yosef fra Madcon jobber beinhardt på stemmesiden for å gi gatefuglene som blir Blus hjelpere den rette oppskrudde energien.

Vettug 3D
For «Rio» er først og fremst energisk og levende. Rio de Janeiro fremstilles som et positivt, pulserende sted, selv om den ramme fattigdommen ikke kostes helt under teppet. Og så er det godt å se en vettug bruk av 3D som ikke virker valgt ene og alene for å legge en hundrelapp til barnefamiliens samlede kinoregning.

Om «Rio» ikke tilbyr helt de samme svimlende luftferdene som «Et juleeventyr», er det ingen tvil om at 3D-brillene gjør den engstelige Blus ramlende flyforsøk, med en gnistrende by i bakgrunnen, dypere og flottere å se på. «Rio» er en dråpe syntetisert singlettsommer for disse siste ukene da du ennå tar på deg hansker før du går ut. Snart er den virkelige tingen her.