Fugleskitt eller historisk Ap-vedtak?

Ap har vedtatt 50/50 fordeling av kjønn i partiets makktkoridorer

KVINNENE JUBLET på Aps landsmøte i helgen. Det hadde de ingen grunn til!

Det er mulig Jens er en pikenes Jens. Men som hos don Juaner flest er det stor forskjell på ord og intensjon. Vedtaket om 50/50 fordeling av kjønn innad i Aps maktkorridorer er en fallitterklæring til eget likstillings-sinn. Hvis Arbeiderpartiet mener at kvinner og menn er like egnet til å inneha verv, og at partiet samtidig ikke er gammeldags og gubbefavoriserende, er det vel unødvendig for Ap å lovfeste kvinners likeverdige rett til posisjoner? Kvinnene i Ap burde heller være skuffet over at det måtte en lov til for å bli posisjonsprioritert. Hva er det Ap har holdt på med før dette vedtaket?

Ap har tatt en nostalgisk tur tilbake til det glade 50-tallet, der kvinnene vil neie og takke pent for litt kjærkommen makt. Vi som lever i denne tidsalderen derimot, burde fnyse av et slikt kjønnsdiskriminerende vedtak. Et slikt vedtak er det samme som å vedta at det er forskjell på kjønnene. Hva annet er det enn å skille mellom kjønnene når en vedtaksfester en egen andel for kvinner og en egen andel for menn?

JEG FORSTÅR at det på en parkeringsplass finnes et par plasser forbeholdt handikappede. Jeg forstår også hvorfor barnefamilier får gå først om bord på flyet. Jeg forstår hvorfor de første plassene på bussen er forbeholdt eldre og uføre. Men jeg forstår ikke hvorfor halvparten av plassene i en Ap regjering skal være forbeholdt kvinner. Dette kvinnesynet i Ap synes jeg er mannsjåvinistisk og nokså foruroligende. Jeg synes faktisk synd på de kvinnene i Ap som har hyllet denne loven som manna fra himmelen når det egentlig er en fugleskitt.

Stakkars kvinnen, som må få noe forbeholdt sitt kjønn - ja for ellers ville hun jo ikke blitt hørt. Er det dette som er en fremtidsrettet og moderne likestillingspolitikk? Det minner helst om noe fra fortiden, og likestilling er det i hvert fall ikke. Hvis det var likestilling skulle en kjønnsfordeling på 40/60 eller 30/70, være like sannsynlig for både kvinner og menn.

HVA KVINNENE i Arbeiderpartiet velger å mene om dette vedtaket er en ting, men når denne regelen også skal gjelde for utnevnelsen av landets statsråder blir jeg mer bekymret. De ansvarlige som skal styre landet bør være rett person for jobben, ikke nødvendigvis rett kjønn. Forstå meg riktig; kvinner og menn er like egnet for en statsrådspost, generelt sett, men en bestemt kvinne og mann er selvfølgelig ikke nødvendigvis like egnet. Som velger bryr jeg meg mindre om hvilken seksuell legning, hudfarge, alder, ymse fritidsinteresser - eller kjønn statsråden har. Som velger er det en selvfølge at jeg har tillit til at den som styrer landet innehar optimal kompetanse. Jada, vi har hørt det før, kvinner og menn er like godt egnet, men ikke alle mennesker. Vi er da individer, ikke en gruppe.

I likestillingens navn vil jeg påstå at jeg blir nervøs av maktkåte kvinner på samme måte som av overivrige menn. Det kan nemlig se ut som om det er makten som er målet for Ap kvinnene, ikke likestilling. Nå skal det legges til at mennene i Ap også stemte for forslaget, så kan man jo undres over hvem som har ballegrep på hvem.