Fugleskremsler

INFLUENSA: Med utgangspunkt i håndteringen av fugleinfluensa hevder professor Per Fugelli i en artikkel 4. januar at forskere, helsemyndigheter, politikere og medier kan gjøre farene større når epidemier truer. Som leder for et institutt med forskere og med rådgiving overfor myndighetene som en av hovedoppgavene, kjenner jeg meg ikke helt igjen i Fugellis beskrivelse av myndighetenes behov for å berolige folkesjelen ved å overdrive tiltak og komme med urealistiske forsikringer knyttet til risiko.Veterinærinstituttet har lagt stor vekt på å gi balanserte og faglig korrekte råd til Mattilsynet, til overordnede departementer og til offentligheten om risikobildet knyttet til denne dyresykdommen som kan utvikle seg til å bli en alvorlig sykdom hos mennesker. Våre medarbeidere har gitt en nøktern fremstilling, der vitenskapelige fakta og egne undersøkelser har dannet grunnlaget for konklusjoner om at risikoen er lav eller svært lav, se www.vetinst.no. Jeg kan vanskelig forstå at dette skaper frykt. De fleste av våre forskere har både fiskere og husmødre i slekta, noe som i følge Fugelli skulle innebære sunt folkevett. Vår søsterinstitusjon innen humanhelse, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, har på tilsvarende måte gitt velfunderte råd innen sitt ansvarsområde, og etter min mening har de tiltakene som Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet har iverksatt, vært avstemt i forhold til risikobildet og tilgjengelig kunnskap.

FUGELLI KRITISERER også statsråd Sylvia Brustad som i følge ham burde ha sagt: «Her er ingen akutt fare». Jeg har fulgt de fire statsrådene (Gabrielsen, Sponheim, Brustad og Riis-Johansen) som har hatt ansvar for helse hos mennesker og dyr fra tidlig i fjor høst. De har alle hatt en saklig og balansert fremstilling av situasjonen hvor de etter min mening har uttrykt det som Fugelli ønsker de skal si: «Ingen akutt fare, men vi følger utviklingen nøye».