Anmeldelse: Geir Stian Ulsteins «Tour dø France»

Full av detaljene bak den dramatiske myten

Da fem nordmenn syklet i ruinene etter første verdenskrig.

TAPRE RYTTERE: Scene fra det beryktede og legendariske Tour de France-løpet i 1919, med blant andre den legendariske Eugene Cri-Cri Christophe. Bilde fra boka/Presse Sports.
TAPRE RYTTERE: Scene fra det beryktede og legendariske Tour de France-løpet i 1919, med blant andre den legendariske Eugene Cri-Cri Christophe. Bilde fra boka/Presse Sports.Vis mer

I dag starter årets utgave av Tour de France. 176 løpere stiller til start, blant disse er seks nordmenn. For hundre år siden ble denne legendariske konkurransen løftet opp av asken etter første verdenskrig.

Minst 43 av løpets helter var døde etter kampene på vestfronten. Men 69 ryttere stilte til start i Paris 29. juni, dagen etter at fredsavtalen i Versailles ble signert. Løpet ble steinhardt. Det gikk bokstavelig talt over stokker og stein, langs veier som var bombet sønder og sammen.

Blant deltakerne var ifølge en hardnakket myte fem nordmenn. Disse forteller Geir Stian Ulstein om i den detaljesterke og medrivende romanen «Tour dø France», et strålende supplement til TV-tittingen i ukene som kommer. Ulstein er kritikerrost forfatter av fem fargerike bøker om syklingens gleder og bestselgeren «Selvforsvar mot kreft».

Hemmelig arkiv

Er «Tour dø France» en røverhistorie, eller deltok virkelig nordmennene Joackim, Benjamin, Gard, Tor og Axel i dette løpet, som historisk sett er virvlet inn i mørket? Det eneste som foreligger er en liste på ti ryttere som fullførte løpet. Alle andre papirer gikk tapt under den tyske okkupasjonen 1940-1944.

Men i et etterord forteller Ulstein at han har vært i kontakt med en anonym, «privat samler», som sitter på arkivet. «Hvilket arkiv! Enestående. Og tapt for almenheten,» skriver Ulstein. Han hevder også ha møtt en av de fem personlig. Han må i så fall ha vært svært gammel, ettersom Ulstein er født i 1982. Av de fire andre forsvant ifølge boka en under løpet i 1919, de tre andre døde som sjøfolk i middelhavet under andre verdenskrig.

Bordeller og død

Uansett, Ulstein har sluppet fantasien løs på denne overleverte vandrehistorien og skildrer de fem nordmennene, sjøfolk og etterlyste desertører, og deres flukt inn i historiens hardeste Tour de France. Boka er full av frodige replikker og drømmer om å nå fram til mål, som ikke nødvendigvis var mållinjen i Paris, men et bordell full av franske kvinner. Men krigen følger dem:

«Og nordmennene? De drømte om parisiske bordeller, men snart ble disse erstattet av en skygge som ikke ville forlate dem, en mørk masse, som ekskrementer, rennende fra fienden og ned i skyttergraven. De som har levd lenge i et mareritt, finner sjelden veien tilbake til en søvn bare de som ikke kjenner menneskenaturen kan oppleve

Et utrolig drama

Rammen rundt fortellingen er ellers autentisk til siste pedaltråkk. All dramatikken, uhellene, regnværet, mudderet, konfliktene, starten på tradisjonen med den gule trøya, som ble båret av Eugène Cri-Cri Christophe, den populære rytteren som aldri vant tour’en, men som ble gravlagt iført en gul trøye, 85 år gammel.

VINNEREN: Firmin Lambot vant det første Tour de France-løpet etter verdenskrigen 1914-1918 – etter usedvanlig mye dramatikk. Han vant løpet for andre gang i 1922. Foto: NTB/Scanpix
VINNEREN: Firmin Lambot vant det første Tour de France-løpet etter verdenskrigen 1914-1918 – etter usedvanlig mye dramatikk. Han vant løpet for andre gang i 1922. Foto: NTB/Scanpix Vis mer

Han tapte i 1919 etter at forgaffelen på sykkelen brakk. Han måtte finne en smie og reparere den selv. Dermed mistet han forspranget og endte på tredje plass, to timer, 26 minutter og 31 sekunder bak vinneren Firmin Lambot, som deltok for femte gang.

Boka er full av de detaljene som har skapt den dramatiske myten om tour’en, ikke minst forteller den hvorfor dette heltemodige landeveisrittet handler om å å gjenvinne den nasjonale ånden, om å skape et drømmeløp som for deltakere og tilskuere bidrar til å løfte seg ut av hverdagen og seire over livet selv.