Full fart forover

Å se «Need for Speed» føles som å overlate gamepadden til sidemannen. Litt for lenge.

FILM: La oss se det inn i øynene: Det har aldri vært særlig gøy å se andre kjøre sportsbilen i «Need for Speed». Og med sin drøye to timers spilletid føles filmen basert på EA-spillserien litt for ofte som en lang søndag ettermiddag foran skjermen med han kompisen din som bare skal kjøre et brett til og aldri vil gi deg gamepaden.

Oppgjørstime
«Need for Speed» setter den ærlige, hardtarbeidende bilmekanikeren Tobey (Aaron Paul) opp mot styrtrike Dino (Dominic Cooper), en sleiping med pologenser og skinnjakke og seks kilo voks i håret. Dinos iboende kjiphet gjør at Tobey havner i fengsel etter en falsk anklage, og når han kommer ut, går det mot oppgjørstime i det legendariske billøpet til den mystiske eksracerkjøreren Monarch (Michael Keaton). Men først skal det kjøres kyst-til-kyst, med vakker blondine i passasjersetet og skurker og øvrighet i hælene. Og du kan visst ikke lage omelett uten å knuse noen koenigsegg.

Dette er Pauls sjanse til å holde fortet på det store lerretet etter gjennombruddet som Jesse i «Breaking Bad». Han har en troverdig, liketil bilmekanikervibb, men prøver litt for hardt å være tøff: Står for bredbent, snakker i dype knurr som ikke høres naturlige ut. Motstanderen er et stort hull, både skuespilleren og rollen. Kruttet er vått. Feiden mellom de to tar aldri fyr.

Blankpusset underholdning
Men i birollene finnes glimt av noe gøy. Keaton gjør Monarch til en eksentrisk, oppspilt marionettemester - i hans høyteknologiske hovedkvarter i et fyrtårn blir forskjellige skjerminterfaces lagt inn, som et nikk til spillet - og Imogen Poots og Scott Mescudi sjarmerer utrettelig i rollene som rappkjefta drømmedame og medhjelper med en egen evne til å få tak i noe som kan fly.

Som blankpusset, vektløs underholdning for bilinteresserte er «Need for Speed» helt grei. Scott Waugh, som har lengre erfaring som stuntkoordinator enn som regissør, legger den hvislende bilbanen sin gjennom nydelige naturpanoramaer. Biljaktene er gjort med overblikk og god kontroll. Men det blir så mange av dem etter hvert at det er lett å sovne i baksetet.