Full forløsning

Endelig klaff for norske postrockslitere.

Ikke noe er mer frustrerende enn band som er nesten kjempebra. Oslo-bandet Salvatore har vært nettopp det i årevis. Instrumentalbandets gitarbaserte dronemusikk har liksom stivnet på oppløpssiden på de tre foregående utgivelsene. Derfor er det godt å høre at Salvatore omsider er kjempebra.

Velforedlet

Chicago-innspilte «Tempo» er gruppas jevneste og klart beste plate - et sonisk godstog som tøffer målrettet av gårde, fylt opp med velforedlete postrockråvarer og krydret med smakfulle dubdetaljer.

Hvor mye av æren for Salvatores forløsning som skal tilskrives Tortoise-sjef og Stereolab-produsent John McEntire, kan diskuteres, men det kan virke som om «gjør-det-selv»-bandet har hatt godt av å ha en myndig veileder og idéutvikler til å omforme sitt noe utflytende lydbildet. Den langdryge gitargnuringen som tidligere preget Salvatore, er strammet inn og tilført nye sider.

Pulserende

Resultatet er et innholdsrikt, gjennomtenkt og groovy rocksound hvor brorparten av låtene klokker inn rundt fire minutter. Ikke minst byr «Tempo» på mer fokus på rytmikk og puls. Nyrekrutterte Karim Sayed (BigBang, Perculator, a-ha) bidrar til dette løftet gjennom lekent og melodisk trommespill.

At det nok er John McEntires gode navn og rykte som i første omgang vil lede Salvatore mot et større - og internasjonalt - publikum, er ikke noe å skamme seg over. «Tempo» er en bra plate som fortjener mange lyttere, fra et band som endelig har slått ut i full blomst.