VINNIE-DUETT: Tshawe Baqwa fikk hjelp av Vinni til å framføre «Stuck In My Head» som første låt i kveldens «Hver gang vi møtes» på TV 2. Vinni rapper i oriiginalen til Tone Damli også. Foto: TV 2
VINNIE-DUETT: Tshawe Baqwa fikk hjelp av Vinni til å framføre «Stuck In My Head» som første låt i kveldens «Hver gang vi møtes» på TV 2. Vinni rapper i oriiginalen til Tone Damli også. Foto: TV 2Vis mer

«Hver gang vi møtes»

Full fyr med Tshawe og Vinni

Tone Damli var hedersgjest i kveldens «Hver gang vi møtes». Vi anmeldte som vanlig låt for låt.

TV: Tone Damli kom inn i norsk medievirkelighet gjennom andreplassen i «Idol» i 2005 . I 2009 ble det en ny andreplass, denne gang i Melodi Grand Prix (etter Alexander Rybak). Hun har gitt ut seks album, men det er langt mellom de store låtene. Hun er nok fortsatt mer kjent for utseendet og kjendisstatusen enn for musikken, men i kveld skal vi bli mer kjent med Tone fra Sogndal og musikken hennes.

Tshawe Baqwa : «Stuck In My Head» (Eriksen/Skaare/Damli/Sauvik)

Dette er opprinnelig en duett med Øyvind «Vinni» Sauvik, og det er vel ingen stor overraskelse at «vinneren» fra den første sesongen av «Hver gang vi møtes» dukker opp for å hjelpe Tshawe gjennom sangen.

Full fyr med Tshawe og Vinni

Tshawe legger ikke skjul på at han har sans for Tone og «ikke får henne ut av hodet». Her får han satt ord på det i en reggae/rap-versjon som «tar litt fyr», som Vinni sier. Den blir noe mer.

Stilen likner veldig på den Tshawe og Yosef dyrker i Madcon, men han og «brorsan» Vinni kler også hverandre godt. Kulere enn dette blir det neppe i kveld. En eksplosiv start, og uten tvil Tshawes beste så langt.

Christel Alsos: «The Bliss Song» (Sjølie)

Tone har ikke lagt skjul på at hun liker jazz, og her får hun en variant servert av Christel – overdrysset av lett «elektronikastøv». En kul versjon av en kul låt, som var den første Tone ga ut - som 17-åring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Full fyr med Tshawe og Vinni

Christel scoret stort de to første programmene med sine neddempede tolkninger. Forrige lørdag føltes det som det gikk på repeat, men her løfter hun seg ut av melankolien. Det begynner riktignok litt daft, men hun løsner opp litt og klarer å gjøre noe fint ut av denne sangen – som Tone fortsatt ikke har klart å toppe i karrieren sin.

Hans Petter Aaserud: «Hello Goodbye» (Larsson / Zelmerlöw / Fredrikssson)

«Denne kunne jeg skrevet sjøl», sier Hans Petter, og han gjør den til en Trang Fødsel-låt – enkel og litt naiv. For enkel.

Full fyr med Tshawe og Vinni

Han har riktignok mer hell med denne norske utgaven enn Silya-varianten «En rotte i en runding» forrige lørdag, men det blir noen billige poenger. Det som opprinnelig var en duett med Erik Segerstedt i Melodifestivalen i Sverige i 2013 er blitt en ganske fengende, men stillestående countrylåt – og nok et eksempel på at låter kan få flere liv. Dette er Hans Petters territorium, og det funker forsåvidt greit nok på en lørdagskveld. Tenk om alle avskjeder gikk så greit!

Tor Endresen: «Butterflies» (Burnette/Eriksen/Skaare/Damli)

Dette er låten som tok Tone til andreplassen i Grand Prix, bare slått av Alexander Rybak. Det er også blant hennes mest spilte - og viktigste - i karrieren.

Full fyr med Tshawe og Vinni

Også Tor har oversatt til norsk – og attpåtil kalt den «Tone». Det er en søt hyllest, med et« dam-dam-damli» i koret, men den er blitt så enkel og «ukomplisert» at den mister noe på vegen. Det er opplagt at Tor er på hjemmebane, men likevel blir det en liten skuffelse – etter at vi har sett ham gjøre så bra ting de andre tre lørdagene. Den er uten tvil fengende, men han anstrenger seg mer enn han har gjort så langt, og særlig i refrenget. Ikke veldig dårlig, bare ordinær.

Silya: «Winner Of A Losing Game» (Hermansen/Eriksen/Strand/Sjølie)

Uttrykket skjørt blir et understatement her. I kveld er det Silya som går «all in». Hun har en sånn side også! Og det blir veldig mye følelser her, både hos Silya og Tone (og resten av gjengen for den saks skyld).

Full fyr med Tshawe og Vinni

Cello er eneste instrument ved siden av stemmen. Stort mer nedstrippet kan det ikke bli. Sjøl er Silya redd for at stemmen skal briste.

Hun er hes og klarer rett og slett ikke å synge hele låten. Det er synd, for det blir bråslutt.

Det har nok noe med følelser å gjøre også, for denne treffer Silya hardt. Den går rett til hjerterota og blir så mye sterkere i denne tapningen.

Uten tvil framføringa som huskes best fra denne kvelden.

Claudia Scott: «Look Back» (Eriksen/Wroldsen)

Tone viser fram litt hud på videoen til denne låten, men Claudias versjon er langt ifra hudløs. Endelig får vi litt rock’n’roll, eller kanskje snarere countryrock – toppet med Marie Klåpbakkens countryfele.

Full fyr med Tshawe og Vinni

Som poplåt drukner den i et noe overlesset arrangement. Denne versjonen er derimot enkel og rett fram, en låt Tom Petty ville klappet for. Claudia henter ut noe annet og noe mer enn originalen. Særlig svinger det skikkelig av refrenget. Det kunne vært en Claudia-låt, og det er vel ingen andre norske kvinnelige artister som gjør dette bedre enn henne - med sin miks av store doser sjøltillit, en kjølig sjarm og en kul framtoning enhver annen 60-åring kan misunne henne.

Neste lørdag er Christel Alsos hedersgjest.