KONSERT: Veldig mye har skjedd på de drøyt 22 åra siden Håkan Hellström (49) sto i matrosdress foran ca. 150 i kjelleren på So What i Oslo. Det var ikke så veldig lenge etter at han vakte berettiget oppsikt med debutalbumet «Känn ingen sorg för mig, Göteborg» (2000). Nå er han størst i Skandinavia.
Håkan Hellström
«En annerledes Håkan-konsert.»
Det er en helt annen Håkan som står på Øya-scenen for første gang på tolv år - og for første gang i Oslo siden en fantastisk konsert i Spektrum for sju år siden. Øya-scenen blir intim sammenliknet med Ullevi i hjembyen, der han i fjor sommer spilte fire kvelder for til sammen 280.000 mennesker.
Nedskalert
Hvor går du etter en sånn massiv opplevelse? Håkan trenger ikke å bevise noen ting, for det er umulig å toppe de gigantiske konsertene i hjembyen. Det må bli nedskalering når han denne sommeren turnerer igjen. Øya er eneste stopp i Norge.
Skjønt nedskalere, et band på 13 som ser ut som de er kledd for karneval sørger for en full scene og et massivt komp. Kanskje er de i overkant mange, for lydmessig er konserten en liten «katastrofe», sjøl om det «skrur seg til» utover kvelden. Men du skal ganske langt vekk fra scenen før du får god lyd. Skrur de for Ullevi på Øya?
Gnistrende Håkan-show
Vil mye
Kontakten med publikum blir selvfølgelig på et annet nivå, som da han herjet i Oslo Spektrum i 2016. Han er stadig ute på moloen som strekker seg et stykke ut fra scenen. Og om det «lille» Amfiet på Øyafestivalen kanskje virker noe «fattigslig» i forhold til Ullevi, føles det mer riktig.
Men Håkan er åpenbart lei av det tradisjonelle konsertformatet, og han vil veldig mye. Som når han lar svensk-amerikanske LaGaylia Frazier synge en gammel soullåt, «That's Alright Since My Soul Got A Seat Up In The Kingdom», flettet inn i «Kärlek år ett brev skickat tusen gånger» fra «För seint för Edelweis» (2008). Det likner mer på et vaudeville-show enn en konsert.
Psykedelisk
Scenen er psykedelisk og meget fargerik, men med unntak av hatten og «diskobuksa» til Håkan er det lite flower power over åpningen «Mitt Gullbergs kaj paradis». Han har snudd litt på settlista fra de siste konsertene og lagt inn nye låter, men gir selvfølgelig plass til «Kom igjen Lena» tidlig, «Ramlar» og etter hvert «Känn ingen sorg för mig, Göteborg». Selvfølgelig.
Fortsatt leken
Håkan har beholdt lekenheten fra So What i mars 2001, sjøl om matrosdressen raskt ble lagt vekk (det ser ut som trommisen har overtatt den). Han er også kjent for å stjele herfra og derfra, og det er ganske mange referanser som flagges etter hvert: Litt moonwalk, litt Fred Astaire, litt Edith Piaf (!) på bakveggen, «Dancing in the Moonlight» og litt E. Street Band, gamle klipp osv. Men bør han egentlig spille munnspill?
Bedre live
Det er en liten gåte at albumene Håkan har gitt ut de siste åra har vært middelmådige, mens han har levert så bra live. Det snaut fire måneder gamle albumet «Poetiska försök» ble liksom litt med forsøket - igjen.
Stjerne på tomgang
Men etter en litt «rotete» åpning i kveld blir både Håkan og lyden bedre. Gradvis bygger gjengen på 13 seg opp mot et klimaks med ekstranumre som «Det kommer aldri va över för mig» og ferske «Lovsång» (med Håkan på banjo og den lånte strofen «peace, love and understanding»), litt godt, gammeldags fyrverkeri og selvfølgelig helt til sluttS «Valborg» - som sist han var i Oslo! «Om du vill ha en idiot, lägg din hand i min», synger Håkan, og det er mange som har lyst til det akkurat nå.
Party
Det lange ekstrasettet redder den femte prikken på terningen. Etter en to timers «treningsøkt» løper en storfornøyd Håkan fram og tilbake for å motta publikums hyllest, akkompagnert av en gammel Ulf Neidemar-låt, «Häng me på party».
Det ble party til slutt, ja.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
