Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Full kontroll? Ikke akkurat

Platebransjen møter fildeling med blekksprutstrategi.

(Dagbladet.no): Bransjen tar full kontroll, kunne man lese i Aftenposten i går. Plateselskapet Warner Musics norske avdeling er først ute her til lands med å inngå en såkalt «360 graders» artistavtale, som i tillegg til platesalg omfatter publishing, management, produktsalg og konserter.

Det er Fredrikstad-bandet Tommy Tokyo & Starving for My Gravy som er prøvekaniner i Norge for en forretningsmodell platebransjen ser som en mulig redningsplanke i en krisetid preget av sviktende salgstall som har langt mer kompliserte årsaker enn bare fildeling.

STADIG FLERE artister er på flukt fra selskaper som sliter med å tilpasse seg det nye, digitaliserte musikkmarkedet og det stadig mer komplekse medie- og underholdningssamfunnet.

Nei, det er ikke akkurat full kontroll som har preget platebransjen de siste årene.

EMI-sjef Bjørn Rogstad hevder likevel at 360-avtaler først og fremst vil komme artistene til gode, fordi det vil bidra til å opprettholde en risikovillig og bærekraftig musikkbransje.

DET ER I BESTE FALL en sannhet med modifikasjoner. 360-avtalen er først og fremst en konstruksjon etablert av plateselskapene selv som en overlevelsesstrategi. Slike avtaler kommer selvsagt bare artistene til gode dersom de totalt sett gir en bedre representasjon på de ulike områdene enn artistene ville hatt med avtaler med separate fagmiljøer på hvert felt.

I så måte er det talende at Aftenposten illustrerer sin artikkel med et bilde av Madonna. Som jeg har omtalt tidligere, har hun inngått sin 360-avtale med konsertpromotoren Live Nation, ikke med et plateselskap.

Madonna er ikke den eneste toneangivende artisten som ikke lenger mener seg tjent med et avhengighetsforhold til selskaper med forretningsmodell og strategisk forståelse tilpasset en hundre år gammel, fysisk distribusjonsmodell.

UTE AV KONTROLL: Verken artister eller plateselskaper har kontroll i det nye, digitaliserte musikkmarkedet. Madonna har tegnet en såkalt 360-avtale - men ikke med et plateselskap. Foto: STELLA PICTURES
UTE AV KONTROLL: Verken artister eller plateselskaper har kontroll i det nye, digitaliserte musikkmarkedet. Madonna har tegnet en såkalt 360-avtale - men ikke med et plateselskap. Foto: STELLA PICTURES Vis mer

LIKEVEL har mange i platebransjen innbitt nektet å se realitetene i øynene. Da er det desto mer interessant at en av den norske bransjenes klokeste og mest innflytelsesrike menn, Universal-sjef Petter Singsaas, nå sier det slik til Aftenposten: «Vi er i ferd med å bli mer et moderne underholdningsselskap, enn et tradisjonelt plateselskap. Platebransjen som vi kjenner den er i ferd med å dø, men underholdningsbransjen lever i beste velgående».

Her fastslår altså en av Musikk-Norges mektigste, hvis han er korrekt sitert, at platebransjen i sin nåværende form er i ferd med å dø. Det er nye toner, og det må være et tankekors for artister som vurderer å legge alle eggene sine i kurven til ett av disse selskapene gjennom en 360-avtale.

Da satser man en hel artistkarriere på at plateselskapet klarer overgangen til en ny rolle som underholdningskonglomerat.

De multinasjonale selskapenes eiere har forsåvidt mye av denne kompetansen allerede. Internasjonalter 360-avtalene likevel blitt kritisert for å være slavekontrakter som binder artistene til  miljøer med en en underholdningskompetanse som primært er fra tida før nettet. Men for uetablerte artister som drømmer om platekontrakt hos et av de store selskapene, kan fristelsen til å skrive under på den prikkete linjen fort bli for stor.

IKKE DERMED SAGT at man skal sky plateselskapene som pesten. Jeg har påpekt flere ganger tidligere i  debatten om fildeling og kulturindustri at det er naivt å tro at den gjennomsnittlige artisten kan klare seg helt uten hjelp til markedsføring, mediekontakt og alt som smaker av business. Det er ikke bare å slenge noen låter ut på MySpace, og så er jobben gjort.

Per i dag er det selvsagt platebransjen som kan musikk og musikkmarkedsføring best. At Radioheads In Rainbows-stunt kunne leses som et varsel om enda mørkere tider for bransjen, er ikke det samme som at alle artister vil være tjent med å kaste seg på en tilsvarende modell.

Det har blant andre Trent Reznor i Nine Inch Nails fått erfare. Etter at Reznors eget band gjorde en Radiohead, har han også forsøkt seg som plateselskapsboss for rapperen Saul William, med distribusjon og markedsføring av albumet The Inevitable Rise and Liberation of NiggyTardust etter Radiohead-modellen.

Til News.com forteller en sliten Reznor at han er skuffet over at bare 18 prosent av de som lastet ned valgte å betale for albumet.

DE FÆRRESTE artister er gode markedsførere og forretningsfolk. Noen må gjøre jobben for dem, og den må gjøres i en musikkøkonomi der inntektene fra salg av enkelteksemplarer av låter og album vil fortsette å falle.

Spørsmålet for artister som vurderer å signere 360-avtaler, er bare om det er dagens plateselskaper som er best skikket til å gjøre jobben.

I DET BLÅ: Universal-sjef Petter Singsaas mener platebransjen slik vi kjenner den er i ferd med å dø. Klarer plateselskapene overgangen til en ny rolle som underholdningsselskaper?, spør Dagbladet.nos kommentator. Foto: TORE BERGSAKER/DAGBLADET
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media