Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Full kontroll på Mikkel

Mikkel Rev må ha stripete genser, og spekeskinka må ikke være for stor. Når Nationaltheatret i ettermiddag har premiere på «Dyrene i Hakkebakkeskogen», er det med Thorbjørn Egners gamle scenografi og kostymer, og under streng kontrolll fra Hakkebakke-politiet - Egners arvinger og rettighetsforvaltere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Thorbjørn Egner ville beskytte scenografien sin, og har gitt klare instruksjoner. Dekoren skal være lik, om ikke identisk, med hans egen. Så lenge jeg har akseptert at det skal være sånn, opplever jeg det ikke som noen tvangstrøye, sier Terje Mærli. Han har regien på Nationals oppsetning, og har tidligere hatt ansvaret for en versjon i Trondheim, da som teatersjef. En erfaren rev, med andre ord.

- Jeg har inntrykk av at Bjørn Egner, Thorbjørns sønn, er mindre detaljorientert enn faren. Men «Hakkebakkeskogen» er en klassiker, og barna venter at den skal være lik boka, sier Mærli.

- Er det ikke bra å tenke nytt, også om barneklassikerne?

- Det ligger alltid en mulighet i å gjøre noe helt annerledes, og mange har nok hatt lyst, mener instruktøren.

Nationaltheatret har fått godkjent enkelte endringer, som kan virke som flisespikkeri selv i skogmusenes lille verden: Siden Sverre Anker Ousdal, en av to Mikkel Rever, er en høy mann, og reven skal hoppe for å nå skinka på stabburet, har teatret bedt om å få bygge et høyere stabburstak. Det har arvingene innvilget. Dessuten er det gitt byggetillatelse til en utvidelse av bakerbordet til bakermester Harepus.

- Forrige gang National satte opp stykket, i 1992, var jeg i nær kontakt med snekkerverkstedet og systua. Denne gangen har vi hatt noen innledende samtaler og foretatt enkelte tilpasninger underveis, sier Bjørn Egner, som forvalter familiens rettigheter.

Opp på Dramaten

Thorbjørn Egner var en ringrev som tidlig visste å beskytte sine opphavsrettigheter. Han laget blant annet en detaljert scenemodell og anviste nøye hvor skapet skal stå. Dessuten når teppet skal gå opp og ned, og hvordan dansemusene skal bevege seg. Teatret har sydd nye kostymer, men pietetsfullt fulgt Egners tegninger, basert på boka fra 1953. I dag ligger alle rettigheter til sceneversjonen hos Egners enke.

- Når teatret bruker fars scenografi, skal den beskyttes. Men jeg utelukker ikke at et teater som ønsker en helt ny versjon av stykket, kan få friere hender. Det kommer an på menneskene som skal sette det opp, og på familiens vurderinger, sier Bjørn Egner.

Dermed blir det spennende å se om Mikkel Rev fortsatt må ha stripegenser og sixpence når «Hakkebakkeskogen» skal opp på Dramaten til høsten. Argumentet med at «barna vil ha det sånn» blir mindre aktuelt når det handler om svenske barn, som muligens ikke engang vet at det skal være «sånn».

Nei til orkester

Teatrene får i stadig større grad innskrenkninger på sin kunstneriske frihet fra rettighetsbelagte storproduksjoner, særlig i form av musikaler. Produksjoner som «Les Miserables» og «Cats» er klausulbelagt herfra til evigheten - en må kjøpe rettigheter, ikke bare til tekst og musikk, men også til scenografi, koreografi, kostymer og lys. Det er pakkeløsninger som ruller fra land til land, detaljregulert av slue rever og flittige skogmus.

«I morgen vil jeg spille gjennom musikken for Dem. Dessuten ønsker jeg at min kone spiller Jenny, en av horene,» sa komponisten Kurt Weill kontant til sin teatersjef før urpremieren på «Tolvskillingsoperaen» i 1938. Fremdeles bestemmer hans kone, Lotte Lenya, hvordan det skal lyde. Da Nationaltheatret ba om å få bruke en liten musikalsk besetning, fikk de avslag fra Lenya - «Tolvskillingsoperaen» skal enten framføres med fullt orkester, eller bare med klaver.

Slik blir det kunstneriske uttrykket i en norsk forestilling bestemt av en tysk arving på et amerikansk advokatkontor. For å si det med Egner: Sånn er rever.