SKAPER DEBATT: Forfatter Tor Bomann-Larsen og Dagens Næringsliv-kommentator Kjetil Alstadheim er ikke enige om hvor stor rolle kong Haakon spilte i å frigjøre Norge fra nazistene. Her er kong Haakon sammen med kronprins Olav og dronning Maud på Kongsgården, juli 1924. 
Foto: A. B. Wilse / NTB scanpix
SKAPER DEBATT: Forfatter Tor Bomann-Larsen og Dagens Næringsliv-kommentator Kjetil Alstadheim er ikke enige om hvor stor rolle kong Haakon spilte i å frigjøre Norge fra nazistene. Her er kong Haakon sammen med kronprins Olav og dronning Maud på Kongsgården, juli 1924. Foto: A. B. Wilse / NTB scanpixVis mer

Full krangel om kongehistorien

Forfatter får kritikk for gjøre kongen til heltefigur.

(Dagbladet): - Han er det vi i journalistikken kaller «embedded» på Slottet, står det i Kjetil B. Alstadheims kommentar i dagens utgave av Dagens Nærlingsliv (DN).

Personen DN-kommentatoren sikter til er forfatter Tor Bomann-Larsen og hans bokserie om kong Haakon og dronning Maud.

- Glorifiserer kongen - Bomann-Larsen har et veldig tett forhold til Kongehuset, og det er problematisk med tanke på uavhengighet og distanse. I journalistikken bruker vi begrepet «embeddet» om journalister som for eksempel følger amerikanske styrker. De pålegges noen formelle begrensninger, men like viktig er den lojaliteten som oppstår som følge uformelle bindinger, utdyper Alstadheim til Dagbladet og fortsetter:

- Det oppstår en avhengighet mellom partene som kan svekke bokas ojektivitet. Bomann-Larsen er avhengig av et godt forhold til Kongehuset for å ha tilgang til arkivet.

Onsdag denne uka hadde Bomann-Larsen en kronikk i VG om Alstadheims bok «Republikken Norge», som kom tidligere i vår.

Der skriver førstnevnte at Alstadheim har som «agenda å svekke kongehusets legitimitet» med boka, og at deler av det han skriver er «illusorisk».

Bomann-Larsen har skrevet seks bøker om kong Haakon og dronning Maud, og under lanseringen i høst viste han fram et notat som kong Haakon hadde skrevet.

Dette skal være en kladd til kongens nei sommeren 1940, som Bomann-Larsen trakk fram som bevis på at kongen reddet norgeshistorien. Her ligger også mye av stridens kjerne mellom de to forfatterne.

Alstaheim mener nemlig at Bomann-Larsen glorifiserer kongen ved å gi ham all ære for at Norge kom seg ut av Nazi-Tysklands regime. Han mener det er viktig å trekke bedre fram at regjeringen hadde en stor rolle.

«Kongens to nei var viktige, men han sto sammen med sin regjering slik han skulle», skriver han i DN. 

- Meningsløs spekulasjon Bomann-Larsen har lest Alstadheims kommentar i dagens DN, og mener han har flere agendaer med den.

- Det ene er at han angriper min integritet, men det overlater jeg til leserne å bedømme selv. Jeg føler meg ikke spesielt truffet. Og når det gjelder det saklige, har jeg egentlig svart på det i min artikkel, altså om hvorfor hele hans spekulasjon er meningsløs, sier Bomann-Larsen til Dagbladet.

At Alstadheim mener Bomann-Larsen er «embedded på Slottet» og at han har en «pro-monarkiet slagside», mener også Bomann-Larsen at det er opp til leserne selv å avgjøre.

- Jeg har fått hardere kritikk fra tilhengere av monarkiet enn av republikanere. Kritikken har gått på at noe kan skade Kongehuset snarere enn å styrke det. Alstadheims påstander om at jeg ikke skriver uavhengig avvises av bøkene selv, sier Bomann-Larsen.

Forfatteren er ikke enig i at bøkene styrker kong Haakons betydning, at han har «et ensidig prosjekt for å dyrke kong Haakon» eller at bøkene er for lite balansert.

Alstadheim sier til Dagbladet at han svarer i egen avis fordi han reagerer på at Bomann-Larsen trekker konklusjoner ut fra boken, som han selv ikke har trukket.

- Jeg har omtalt ham i min bok, så jeg skjønner at han har et behov for å svare. Men han lager sin egen tolkning og trekker egne konklusjoner fra det jeg har skrevet, og det syns jeg ikke er en konstruktiv måte å drive debatt på, sier Alstadheim.

- Alstadheim mener du trekker konklusjoner ut av hans bok som han ikke har gjort, hva er din kommentar til det?

- Jeg skriver at Alstadheim overlater å trekke konklusjonen til leserne, og jeg skriver hvilke konklusjoner han overlater til leserne å trekke. Enhver intelligent leser ser hvor Alstadheim skal, dette er hans metode, sier Bomann-Larsen.

- Overdriver Politisk kommentator Gudleiv Forr i Dagbladet mener Bomann-Larsen prøver å gjøre kong Haakon til en enda større konge enn det han er blitt betraktet som, ved å gi ham æren for at Norge kom seg ut av Nazi-Tysklands regime.

- Mitt synspunkt er at han overdriver. Kong Haakon kunne ikke på egenhånd avgjøre dette. Kongen måtte ha sin beslutning forankret i regjeringen. Han kunne ikke handle uavhengig av regjeringen, da hadde han opptrådt som en eneveldig konge, sier Forr og fortsetter:

- Kongen var og er pålagt av grunnloven å handle etter råd fra sin regjering, hvis ikke bryter han med det konstitusjonelle oppsettet.

Bomann-Larsen mener på sin side at Forrs innvendinger ikke er ukjente, og omtaler dem med latter som «kjente og kjære».

- Det jeg har påvist er at det er kongen personlig som blir spurt, og kongen har svart og skrevet under. At regjeringen er av nøyaktig samme mening er en annen sak, fordi det var kongens svar som var det tellende. Det var ikke kongen i statsråd som ble spurt, men kongen personlig, og det har gått en del historikere hus forbi, sier Bomann-Larsen og fortsetter:

- Henvendelsen var ukonstitusjonell, dermed ligger svaret også utenfor konstitusjonen.

MENER BOMANN-LARSEN GLORIFISERER: DN-kommentator Kjetil B. Alstadheim kritiserer biografens bøker om kong Haakon.
Foto: Morten Holm / Scanpix .
MENER BOMANN-LARSEN GLORIFISERER: DN-kommentator Kjetil B. Alstadheim kritiserer biografens bøker om kong Haakon. Foto: Morten Holm / Scanpix . Vis mer