– Full krig inne i kroppen min

Jazztrompetisten Nils Petter Molvær (60) ble sykehusinnlagt med covid-19.

Måtte ha oksygen: – Lungene fikk skikkelig grisebank, sier Nils Petter Molvær om coronasykdommen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
Måtte ha oksygen: – Lungene fikk skikkelig grisebank, sier Nils Petter Molvær om coronasykdommen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer
Publisert

– Jeg fikk kvelningsfornemmelser og kjente at nå må jeg ha hjelp. Det var full krig inne i kroppen min.

Nils Petter Molvær prøver å beskrive situasjonen da han for andre gang på kort tid måtte tilkalle ambulanse. Selv om han hadde knasket Paracet, var feberen 39,5. Oksygenopptaket i blodet var skremmende lavt og CRP-verdien, som viser infeksjon i kroppen, skyhøy. Coronasykdommen herjet i systemet.

Det bar rett til sykehus, der han ble innlagt med pustehjelp. De neste dagene var han som i en døs.

– Jeg husker at alarmene gikk hele tiden, ut og inn med leger og sykepleiere i beskyttelsesdrakter. Stereoidebehandlingen, som var noe av den samme Trump fikk, gjorde at jeg begynte å komme meg. Jeg følte meg I hvert fall bedre.

Den anerkjente jazzmusikeren sitter på en fortauskafé på Grünerløkka. På en av seinhøstens fineste dager må han overbevise seg selv om at toasten på tallerkenen er verdt å putte i munnen. Smaks- og luktesansen er fortsatt borte.

Ettervirkninger: Molvær har såvidt begynt å få tilbake et snev av smaks- og luktesansen etter coronasykdommen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
Ettervirkninger: Molvær har såvidt begynt å få tilbake et snev av smaks- og luktesansen etter coronasykdommen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

– Jeg forsøkte meg på et glass vin her om dagen, men det var ingen vits i. Det får bli en hvit periode, sier han med et lite smil.

Smittet i utlandet

Molvær var på turné med perkusjonisten Mino Cinelu da han ble smittet. Det kan ha skjedd under en konsert i Saarbrücken i Tyskland, på flyplassen i Frankfurt eller på flyet til Oslo. Corona-testen han tok på Gardermoen var negativ, men da han et par dager seinere kjente forkjølelsessymptomer og bortfall av smaks- og luktesansen, tok han 15. oktober en ny test. Den var positiv.

– Både kona og den ene datteren min jobber i helsevesenet, så jeg isolerte meg i en egen leilighet.

Molvær håpet at han snart skulle være på beina igjen, men i stedet ble han i løpet av de neste dagene verre. Han var dødssliten, fikk vondt i lungene, og måtte til slutt ringe legevakten.

Etter et par dager på Lovisenberg var han frisk nok til at han kunne skrives ut og returnere til isolasjonsleiligheten. Men det var da han for alvor ble dårlig.

– Lungene fikk skikkelig grisebank. Dette er en veldig alvorlig sykdom.

Tilkoblet oksygen

Da ambulansen hentet han denne gangen, ble han liggende fem dager på overvåkningen tilkoblet oksygen.

– Jeg følte at jeg var i trygge hender, men klarte ikke gjøre så mye annet enn å hvile. Du blir utrolig sliten av å ikke få puste ordentlig.

Han skryter av en fantastisk pleie og oppfølging.

– Det var en oppriktig omsorg og empati fra leger og sykepleiere. De fortjener all mulig ros – og bedre betalt for jobben de gjør.

For ei uke siden ble Molvær skrevet ut, til nye dager i isolasjon.

– Noe av det første jeg gjorde, var å gå en langsom tur med bikkja. Etterpå var jeg kjempesliten. Å begynne å trene kunne jeg bare glemme.

Selv om Molvær flyttet ut hjemmefra straks han fikk den positive corona-testen, ble også kona og et av barna hans smittet.

– Men de fikk heldigvis bare lettere symptomer. Det er det som er det skumle, noen merker knapt at de er syke mens andre kan stryke med av corona. Derfor blir jeg utrolig provosert når noen sitter på bussen uten munnbind og prater i telefonen. Det er som de gir faen, tenker at de uansett ikke kommer til å bli så syke. Men i stedet kan det være moren eller bestemoren deres som risikerer å dø.

Satt tilbake

Molvær har jobbet med lungene sine i 45 år. Som profesjonell trompetist er det grunn til å tro at han har en lungekapasitet langt over gjennomsnittet. Han har til og med blåst på seg navlebrokk under en konsert. Nå merker han at han er satt tilbake fysisk.

Moldejazz: Etter suksessen med «Khmer» i 1998 har Nils Petter Molvær vært en av Norges mest markante jazzprofiler også utenfor landegrensene. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
Moldejazz: Etter suksessen med «Khmer» i 1998 har Nils Petter Molvær vært en av Norges mest markante jazzprofiler også utenfor landegrensene. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer

– Det er bare ei uke siden jeg kom ut fra sykehuset, men jeg kjenner at det låser seg når jeg puster helt inn. Det er som om lungene er klistret sammen og må åpnes opp igjen.

Jazzmusikeren innrømmer at denne følelsen gjør han litt redd.

– Jeg prøver å øve et par timer om gangen, på pust og flow og lange toner. Teknikken handler jo om små muskelgrupper, munnen, fingrene, finmotorikk – og fleksibilitet i blåsingen. Alt må stemme for at det skal bli bra.

Albumet «SulaMadiana», som Molvær ga ut sammen med Mino Cinelu tidligere i høst, måtte på grunn av corona-restriksjonene ferdigstilles mens de to oppholdt seg på hvert sitt kontinent. Blant låtene er en hyllest til Manu Dibango, en av musikerne som døde av corona tidligere i år.

– Jeg har aldri jobbet med Dibango, men Mino kjente han, sier Molvær alvorlig.

Ingen kompensasjon

I forbindelse med plateutgivelsen hadde Molvær planlagt en omfattende utenlandsturné.

– Mesteparten måtte kanselleres, uten at jeg har fått et øre i kompensasjon. Bare fordi konsertene var lagt til utlandet. Mener kulturministeren at jeg skal sende søknad til 11 forskjellige land og be dem om å kompensere inntekten jeg skatter av til Norge?

Molvær rister på hodet over det han kaller ansvarsfraskrivelse.

– Jeg vil ikke kritisere Kurt Nilsens juleturné, han bruker bare mulighetene som ligger i systemet. Men kanskje det er systemet det er noe galt med når norske musikere som drar inn en milliard årlig fra utlandet ikke skal få dekket noe av tapene sine.

Selv anslår Molvær at han vil tape 90 prosent av årets omsetning, rundt 1,5 millioner kroner.

– Heldigvis har jeg et AS slik at jeg kan permittere meg selv. Men veldig mange i bransjen er selvstendig næringsdrivende med hovedandelen av inntekten fra utlandet. De er eller jobber for artister som løftes fram som flaggskip for norsk kulturliv. At hele denne gruppen skal falle utenfor, opplever jeg som dypt urettferdig.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer