1979: Starten på prosjektet «Gjerdeløa». Denne gamle løa flyttet kunstner Marianne Heske fra Tafjord på Sunnmøre til Pompidou-senteret i Paris. Foto: Privat
1979: Starten på prosjektet «Gjerdeløa». Denne gamle løa flyttet kunstner Marianne Heske fra Tafjord på Sunnmøre til Pompidou-senteret i Paris. Foto: PrivatVis mer

«Gjerdeløa»

Full kunstkrangel om gammel låve fra 1630: - Må ikke stå der med lua i hånda

Debatten rundt kunstner Marianne Heskes «Gjerdeløa» har tatt helt av den siste uka.

At Nasjonalmuseet ikke vil kjøpe norgeshistoriens første konseptkunstverk, Marianne Heskes «Gjerdeløa», er blitt hett debattema den siste uka.

- Dette handler ikke om meg, men om verket, sier Heske til Dagbladet torsdag ettermiddag.

- Jeg håper at debatten sørger for at vi kan diskutere kunst her i landet og hva dette nye, dyre, flotte Nasjonalmuseet skal inneholde. Hittil har bare man bare diskutert skifer og alabast. Ingen har snakket om hva det skal inneholde, hva vi skal formidle av norsk kunst, fortsetter kunstneren.

KUNSTNER: Marianne Heske. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KUNSTNER: Marianne Heske. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Dette må vi bli bevisst og ikke stå der med lua i hånda og synes alt utenfra er så gjevt og fint. Hvordan vil man vise vår norsk kultur? Nasjonalmuseet må komme på banen og vise at de kan diskutere kunst og kvalitet, sier Heske.

- Bør prioritere

Sist ut i debatten er Vårt Lands kunstkritiker Kjetil Røed, som til Klassekampen lister opp en rekke innkjøp han mener Nasjonalmuseet kunne droppet til fordel for Heskes løe. Han påpeker blant annet at museet i 2016 punget ut 6,4 millioner kroner for verket «Kake, morgen, vår … #1» av russisk-amerikanske Ilya Kabakov, mens tilbudet om «Gjerdeløa» for 2 millioner lå på bordet. Snittbudsjettet for museets innkjøp har de siste fem åra vært rundt 10 millioner kroner.

- Hva er det?: Kunstner Marianne Heske reiser en 150 år gammel stue foran Stortinget. Se hvordan unge og gamle reagerer på installasjonen. Video: Svein Dybdahl / Knut-Eirik Lindblad Vis mer Vis mer

- Jeg kan ikke skjønne hvorfor museet prioriterer russisk konseptkunst framfor et verk som «Gjerdeløa». De bør åpenbart prioritere den nasjonale kanon, sier Røed.

Han får full støtte fra Hilde Tørdal, styreleder for Norske Billedkunstnere, som sier at Kabakov allerede er representert i den norske samlingen med installasjonen «Søppelmannen».

Personangrep

Debatten rundt Heskes løe har tatt helt av den siste uka, etter en krass kronikk signert kunstkritiker Lars Elton i Dagsavisen. Elton skriver at å si nei til innkjøpet bare er ett av flere problemer ved ledelsen ved Nasjonalmuseet og går løs på direktør Karin Hindsbo. Hindsbo følte det som et personangrep, noe hun uttrykte i et Facebook -innlegg, som hun åpnet med «hvor mye skal man tåle?».

«Prosjekt Gjerdeløa» regnes som en milepæl i norsk kunst da Marianne Heske i 1980 flyttet en 350 år gammel løe fra Tafjord til Pompidou-senteret i Paris, beskrevet som «et nøkkelverk i norsk kunsthistorie generelt og historien om norsk konseptkunst spesielt».

1980: Kunstinteresserte i Paris studerer Heskes norske løe. Foto: Privat
1980: Kunstinteresserte i Paris studerer Heskes norske løe. Foto: Privat Vis mer

En frustrert Heske mener det er en av de mest kjente norske kunstinstallasjonene, og har ifølge Morgenbladet krevd å få en offisiell, profesjonell, kunstfaglig begrunnelse på avslaget.

Bilde ikke nok

Hindsbo har påpekt at museet har kjøpt inn en fotografisk dokumentasjon av «Prosjekt Gjerdeløa», men Åsmund Thorkildsen, direktør ved Drammens kunstmuseum, tenker at det ikke er nok.

- I «Gjerdeløa»s tilfelle er selve gjenstanden en så viktig del av meningen at den bør være representert i samlingen. Og det er naturlig at det er Nasjonalmuseet som formidler dette verket, sier han til Klassekampen.

Heske har opplyst at «Gjerdeløa» nå sendes til Danmark der den fra 12. november vil være montert hos Aarhus Kunstmuseum (ARoS) til en samlingsutstilling som åpner 26. november. Museet har lånt verket for to år.