GAMMELT KRAV: Likelønn har vært et tema i 8.mars-tog i en årrekke - og er det fortsatt. Her fra Youngstorget 8.mars i fjor. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
GAMMELT KRAV: Likelønn har vært et tema i 8.mars-tog i en årrekke - og er det fortsatt. Her fra Youngstorget 8.mars i fjor. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Likelønnsdagen

Full likelønn nå, eller om 40–50 år?

I disse dager markeres likelønnsdagen, men målet om full likelønn kan vi bare så vidt skimte langt der framme i horisonten.

Meninger

Norge er ett av verdens mest likestilte land og troner på 2. plass etter Island, men likestillingen går langsomt i arbeids- og næringslivet. Det er fortsatt store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

NESTLEDER I HK: Christopher Beckham.
NESTLEDER I HK: Christopher Beckham. Vis mer

Menn går seirende ut på de aller fleste statistikker og tar en større andel av lønnskaka enn det kvinner gjør. I tillegg øker lønnsgapet mellom vanlige ansatte og ledere. I følge teknisk beregningsutvalg øker lønna for vanlige arbeidstakerne med 2,5 prosent mens lederlønna i 40 statseide selskaper har økt med 6,5 prosent.

Menn troner på toppen blant ledere. I statseide selskaper er fordelingen 65 prosent menn og 35 prosent kvinner. I privat sektor står det dårligere til, der er nesten sju av ti ledere menn. Ikke nok med det. Norsk ledelsesbarometer avdekket i 2018 at kvinnelige ledere tjener om lag 19 prosent mindre enn mannlige ledere.

Næringslivet er mannlig og dresskledd. Tar vi for oss andelen toppledere, er forskjellene enda større. Bare 22 prosent kvinner når helt til topps i næringslivet i Norge og utviklingen går sakte, bare seks av 48 nyansatte toppledere etter 2016 har vært kvinner i følge COREs Topplederbarometer for 2018.

Kvinner tjener mindre enn menn og jobber mer deltid. Det går framover, men i sneglefart. Går vi tilbake til årtusenskiftet tjente kvinner 83,50 kroner av hver 100-lapp menn tjente. I dag tjener kvinner i snitt om lag 88 kroner av hver 100-lapp menn tjener. Lønnsgapet er redusert med 4,50 kroner på 18 år.

Det er også flest kvinner som jobber deltid. I følge SSB jobber godt over dobbelt så mange kvinner deltid. 37 prosent kvinner jobber deltid og 15 prosent menn for å være eksakt.

Kvinner har langt høyere utdanningsnivå enn menn. Det burde ha gitt en utjevning av lønnsforskjeller og bedre fordeling av lederstillinger, men fordi utdannings- og yrkesvalgene fortsatt er tradisjonelle vedvarer forskjellene mellom kvinner og menn.

Få menn velger utdannings- og yrkesvei innen omsorg og undervisning og få kvinner velger utdannings- og yrkesvei innen naturvitenskap, teknikk og håndverksfag. I tillegg verdsettes kvinnedominerte yrker og bransjer lavere enn mannsdominerte, noe som også er mye av årsaken til at kvinner tjener mindre enn menn.

Status quo i 2018? Det går framover, men i sneglefart. Fortsatt stikker menn av med de høyeste lønningene og en større andel av lederstillingene, menn jobber i hovedsak heltid mens mange kvinner jobber deltid. Kvinner og menn tar fortsatt tradisjonelle valg, og mannsdominerte bransjer og yrker verdsettes høyere enn kvinnedominerte. Veien til likelønn må derfor gå langs flere spor.

Skal vi oppnå full likelønn, må det settes inn flere tiltak som møter de ulike likestillingsutfordringene. Da må blant annet retten til heltid styrkes, kvinnedominerte bransjer og yrker verdsettes høyere og strategier og planer for å få flere kvinner i lederstillinger, særlig på topp, iverksettes.

Partene i arbeidslivet har gjennom flere sentrale tariffoppgjør bidratt til å heve lønna til lavtlønte og utjevnet lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Men i dag er organisasjonsgraden fallende og på under 50 prosent. Skal vi komme nærmere målet om likelønn, trenger vi å øke organisasjonsgraden og få flere tariffavtaler.

Island innførte lovfestet likelønn fra 1. januar i år. Der er det nå forbudt å betale en mann høyere lønn enn en kvinne som har samme jobben.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn minskes i Norge, men skal vi vente på at utjevning av lønnsforskjellene skjer uten å gjøre grep må vi ta tiden til hjelp. Med samme utvikling som de siste 18 årene snakker vi 40–50 år fram i tid før vi har full likelønn. Det holder ikke mål i ett av verdens mest likestilte land.

Jeg har derfor to spørsmål; Vil regjeringen doble fagforeningsfradraget for å legge til rette for økt organisasjonsgrad? Kan det tenkes at Norge skal gå den samme veien som Island for å få fart på utjevningen av lønnsforskjellene? Begge deler vil være viktige bidrag for å nå målet om likelønn.