UNG OG LOVENDE: Jarand Herdal har regissert skrekkfilmen «Kadaver», den første norske filmen laget for Netflix. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.
UNG OG LOVENDE: Jarand Herdal har regissert skrekkfilmen «Kadaver», den første norske filmen laget for Netflix. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet. Vis mer

Full Netflix-krangel: Varsler søksmål

Regissøren bak den første norske Netflix-filmen, «Kadaver», anklages for kontraktsbrudd av flere filmarbeidere. Anniken Aalbu varsler nå søksmål mot Herdal og produsent Espen Horn i Motion Blur.

Publisert

Det begynte som et lidenskapsprosjekt i 2016, der kjente skuespillere og en rekke filmarbeidere stilte opp gratis i håp om å en dag lage spillefilm sammen med den unge regissøren Jarand Herdal (24) fra Oslo.

Herdal begynte å eksperimentere med film tidlig i tenåra, og lagde sin første spillefilm «Everywhen» allerede da han var 16 år. I ettertid har han blant annet gått på filmskole i Los Angeles og laget musikkvideoer for artister som Astrid S og Alan Walker.

Drama i kulissene

Han har allerede flere nye prosjekter i horisonten, men det at han nå får være den første regissøren til å lage en norsk film for Netflix, beskriver han som «helt insane».

«Kadaver»: Regissør Jarand Herdal instruerer skuespiller Thomas Gullestad på settet til filmen. Foto: Netflix.
«Kadaver»: Regissør Jarand Herdal instruerer skuespiller Thomas Gullestad på settet til filmen. Foto: Netflix. Vis mer

- Jeg har prøvd å få prosjektet opp og stå i nesten tre år, forteller han til Dagbladet, og sier han er «veldig fornøyd» med at det endte opp hos nettopp Netflix.

«Kadaver» handler om en kriserammet familie, som i kjølvannet av en atomkatastrofe blir lokket til et hotell for en gratis middag. Det de ikke vet er at hotelleieren vil tvinge dem til å delta i et rollespill med livet som innsats. Herdal beskriver det som at karakterene i filmen «går fra ett mareritt til et annet».

INNSPILLING: Regissør og crew på sett. Foto: Netflix.
INNSPILLING: Regissør og crew på sett. Foto: Netflix. Vis mer

På rollelista står navn som Thomas Gullestad («Den 12. mann»), Gitte Witt («Spionen»), Kingsford Siayor («Hjem til Jul») og Thorbjørn Harr («Vikings», «22 Juli»). Filmen har premiere på strømmetjenesten 22. oktober.

Drømmen ble altså til virkelighet for Herdal, men flere som jobbet for ham den gang i 2016 er ikke med videre på reisen. Herdal har siden innspillingen av kortfilmversjonen av Kadaver teamet opp med den erfarne produsenten i norske Motion Blur, Espen Horn. Sammen har de fått spillefilmprosjektet antatt hos Netflix, men samtidig anklages duoen nå for kontraktsbrudd av tidligere involverte.

Vil gå til sak

En av dem som var med på «spillefilmpiloten» i 2016 var Anniken Aalbu (26), som i dag jobber som produsent i Los Angeles. Målet den gang var å lage noe man kunne bruke for å pitche spillefilmen til produsenter og studioer. Aalbu bidro med et pengebeløp for å realisere prosjektet, og omstendighetene rundt dette bidraget er årsaken til konflikten mellom partene. Aalbu hevder det var en investering, mens Herdal mener det var et lån.

Hun anklager regissøren og selskapet Motion Blur, med produsent Espen Horn i spissen, for å ha lurt henne.

I februar skrev VG om at Aalbu følte seg «frosset ut» fra produksjonen på spillefilmen. Overfor Dagbladet sier nå Aalbu at denne beskrivelsen er en underdrivelse, og varsler søksmål mot Motion Blur og Herdal.

- Jeg har eierskap i konseptet, har jobbet på manuset og er produsent på kortfilmen som skulle utvikles videre til en spillefilm. Men Herdal valgte å signere kontrakter med Motion Blur bak min rygg, og Espen Horn har valgt å stille seg bak Herdal istedenfor å ta ansvar, sier hun til Dagbladet.

- Ikke bare for meg

TAR SAKEN VIDERE: Produsent Anniken Aalbu vil gå til sak mot Jarand Herdal og Motion Blur. Foto: privat.
TAR SAKEN VIDERE: Produsent Anniken Aalbu vil gå til sak mot Jarand Herdal og Motion Blur. Foto: privat. Vis mer

Aalbu fikk aldri noen kontrakt som bekreftet omstendighetene rundt beløpet. Hun mener dette er et planlagt spill mellom Herdal og Horn i Motion Blur, og at de istedenfor å rydde opp heller har tatt sjansen på at hun ikke tar dette videre til søksmål.

- Der tar de feil, sier hun nå.

Aalbu sier bransjen i Norge er liten og at de fleste, kanskje særlig kvinner, som regel ikke tør å stå fram i slike saker av frykt for framtidige jobbutsikter og inntekt.

- Den er dessverre alt for mannsdominert, og gutteklubben holder sammen. Jeg står sterkt på egne ben, så denne saken er ikke bare for meg, men også for mange andre som ikke tør å stå fram, sier hun til Dagbladet.

Aalbus advokat Anders Foss mener hun har gode muligheter for å vinne fram med et sivilt søksmål:

- Jeg mener at Jarand Herdal har opptrådt erstatningsbetingende og at Aalbu bør få dekket sitt økonomiske tap. Erstatningssummen bør bli beregnet i tråd med alminnelige erstatningsutmålingsregler, og det bør også vurderes om det er grunnlag for oppreisning, sier han til Dagbladet.

Har forsøkt å løse konflikten

Jarand Herdal og Espen Horn i Motion Blur er forelagt alle påstandene og all kritikken som framgår i denne artikkelen, men ønsker ikke å kommentere saken til Dagbladet. Horn viser bare til uttalelsen han ga VG i februar:

Produsent Espen Horn (i midten), her i forbindelse med filmen «Amundsen».
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Produsent Espen Horn (i midten), her i forbindelse med filmen «Amundsen». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Vi har hatt flere samtaler med henne for å komme fram til en løsning, men det har ikke vært mulig å etterkomme det hun har krevet. Aalbu har ikke vært en investor i produksjonen av kortfilmen «Kadaver», og vi har skriftlig bekreftelse fra Aalbu på at det svært begrensede beløpet hun bidro med var et kortsiktig lån, sa han den gang.

Aalbu fnyser av denne påstanden, og hevder en slik bekreftelse ikke eksisterer.

Dagbladet har fått tilgang til deler av den skriftlige kommunikasjonen mellom partene, hvor det blant annet framkommer at Herdal mente Aalbu har en naturlig kreditering som EP (executive producer, journ.anm.) på spillefilmpiloten, og at det skal gå tre år før Aalbu får sitt første tilbud om tilbakebetaling for det Herdal og Horn mener var et kortsiktig lån.

- Jarand selv omtaler meg som en naturlig EP på kortfilmen, en tittel som tilsier at jeg har investert, og ikke lånt penger til prosjektet, påpeker hun.

NETFLIX: Vår egen Eurovision-stjerne gjør en gjesteopptreden i filmen «The Story of Fire Saga». Reporter: Jeanette N. Vik / Dagbladet Vis mer

- Illustrerer et problem

Vibeke Maltun var også med på spillefilmpiloten som kostymedesigner, og har lang fartstid i bransjen. Hun hevder det ble smurt på med skryt og lovnader, og at hun i det minste skulle få bruke piloten i sin portefølje – noe hun aldri har fått mulighet til i ettertid, hevder hun.

Maltun mener historier som denne illustrerer et større problem i bransjen.

- Det blir mye prat og tomme ord.

- Kjipt

Dagbladet har også vært i kontakt med to andre som jobbet på pilotprosjektet. I motsetning til Aalbu hadde disse signert kontrakter med regissøren, men ble likevel aldri tilbudt å være med videre. Disse to ønsker å være anonyme, men Dagbladet har fått tilsendt kopi av kontraktene.

I disse heter det blant annet at «dersom spillefilmen «Kadaver» blir finansiert basert på denne piloten og det blir en produksjon, enten i Norge eller i utlandet, skal medarbeideren tilbys en stilling i spillefilmen».

Dette tilbudet var det ingen av de tre som fikk, og i en e-post filmarbeiderne mottok fra regissøren er det nettopp utenlandproduksjon som legges til grunn for at stillingene ikke kunne tilbys. Dagbladet har sett denne e-posten.

Det er den kontraktfestede avtalen og det påfølgende løftebruddet som får filmarbeiderne til å steile.

- Jeg har opplevd mye rart i denne bransjen, men noe som dette har jeg aldri opplevd før. Jeg skjønner godt at det ville vært vanskeligere å selge inn prosjektet når det er et crew involvert, det er helt klart. Men det er likevel kjipt at Herdal har gått meg bak ryggen på denne måten, sier en av filmarbeiderne.

De uttrykker skuffelse over det de hevder er mange brutte løfter etter innspillingen i 2016.

Bråk bak lerretet: Det har ikke vært helt uten problemer når Kadaver ser dagens lys 22 oktober. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.
Bråk bak lerretet: Det har ikke vært helt uten problemer når Kadaver ser dagens lys 22 oktober. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet. Vis mer

Bruker angst som inspirasjon

Til tross for bråket rundt produksjonen kommer altså «Kadaver» til Netflix 22. oktober. Dagbladet møtte den energiske filmskaperen i Oslo i slutten av juni. Han ønsker ikke å gå inn på dramaet som foregår i kulissene, men prater villig om hva som trekker han mot grøsser-sjangeren som regissør. Egne livserfaringer er en viktig del av den kreative prosessen hans, sier han.

- Man sier ofte «write what you know». Det jeg prøver å gjenskape er en slags følelse av angst, som jeg selv har kjent mye på gjennom livet. Jeg skrev manus, så tok Motion Blur det til Netflix, og veldig raskt etter det sa de at dette var akkurat det de hadde sett etter, og spurte hvor fort vi kunne komme i gang.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer