Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Full strid om maleri: - Hverdagsrasistisk

Bergen MDG vil fjerne maleriet «Justitia» fra bystyresalen i Bergen. Ap-ordføreren er helt uenig.

DEMONSTRERER: Kunstverk rives ned i kjølvannet av drapet på George Floyd. Demonstranter rev søndag 7. juni ned den omstridte statuen av slavehandleren Edward Colston i Bristol og kastet den i elva. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Institusjonell rasisme debatteres for fullt i mange land etter politidrapet på George Floyd i Minneapolis i USA for to uker siden.

Som et ledd i denne debatten vil Bergen MDG nå fjerne maleriet «Justitia» (1762) av kunstner Mathias Blumenthal (1719-1763) fra bystyresalen i Bergen.

- Jeg synes bildet er en del av hverdagsrasismen som vi bør snakke om, sier initiativtaker og MDG-representant, Paul Richard Johannessen, til Dagbladet.

HER HENGER DET: Bak ordføreren i bystyresalen i Bergen. Foto: NTB Scanpix
HER HENGER DET: Bak ordføreren i bystyresalen i Bergen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Ordføreren er uenig

Utspillet til Johannessen baseres på at han mener at Blumenthal har «plassert en mørkhudet mann under en lys gudinnes føtter».

- Tolkningen blir for meg ganske klar. Mannen under føttene på gudinnen representerer det onde, det barbariske eller urettferdighet. Rettferdigheten har seiret og er representert av en guddommelig, hvit kvinne, sier Johannessen til Bergensavisen, som først omtalte saken.

STRIDENS KJERNE: I «Justitia» av Mathias Blumenthal tråkker en hvit Justitia på en mørkhudet Tisiphone, en furie fra gresk mytologi.
STRIDENS KJERNE: I «Justitia» av Mathias Blumenthal tråkker en hvit Justitia på en mørkhudet Tisiphone, en furie fra gresk mytologi. Vis mer

Det strides allerede om det kommende MDG-forslaget. Ordfører i Bergen, Marte Mjøs Persen (Ap), er ikke enig med Johannessen i MDG. Det er gjennom åpenhet, dialog og toleranse vi tar samfunnet framover, mener hun.

- Flere hundre år med vestlig og hvit undertrykking forsvinner ikke ved å fjerne et maleri. Bildet har vært en del av Rådhussalen i over 250 år og kan tolkes i mange retninger. Vi har godt av å bli minnet om vår egen historie. Det bidrar kunsten til, sier Mjøs Persen til Dagbladet.

ORDFØRER I BERGEN: Marte Mjøs Persen (Ap) vil ikke ta ned «Justitia». Foto: Vidar Langeland
ORDFØRER I BERGEN: Marte Mjøs Persen (Ap) vil ikke ta ned «Justitia». Foto: Vidar Langeland Vis mer

Historien bak «Justitia»

Justitia er symbolet for lov og rett, og finnes i utallige versjoner over hele verden.

Justitia avbildes ofte som en kvinne med et sverd i hånda, som symboliserer rettshåndhevelsen, en vekt i den andre, som symboliserer dømmende virksomhet, og bind foran øynene, et symbol på upartiskhet.

«Justitia» ble malt 1762, året før Mathias Blumenthal døde. Ifølge Norsk biografisk leksikon anså Blumenthal bildet som sitt hovedverk.

Kunstneren skrev også et forklaringsnotat, kalt «Beskrivelse og Kort Explication», som fulgte med maleriet, hvor han utdyper all symbolikken som er med.

Dagbladet har lest notatet, og der skriver Blumenthal at menneskeskikkelsen som ligger under føttene til Justitia ikke er «en mann», men Tisiphone, en av Furiene fra gresk-romersk mytologi. I maleriet er hun ifølge Blumenthal et bilde på «mord, brand, avind (misunnelse, red.anm.), had og falskhed».

Furiene besto av tre gudinner fra underverdenen og fungerte som hevnere. De jaktet på og plaget skyldige og syndere til de ble sinnssyke, skriver Britannica. Tisiphone hevnet seg på drapsmenn.

Furiene er beskrevet som «døtre av mørket», og av utseende som dels kvinne og dels gorgon (medusa). Håret besto ofte av levende slanger, og de er blitt beskrevet i dikt og skuespill som kullfarget, men er opp gjennom tida også tolket som lyse.

VIL FREMME FORSLAG: Paul Richard Johannessen. Foto: Bergen MDG
VIL FREMME FORSLAG: Paul Richard Johannessen. Foto: Bergen MDG Vis mer

Kunstnerens tolkning

I maleriet som henger i Bergen er det fargen på kroppen til Tisiphone som gjør at Paul Richard Johannessen i Bergen MDG reagerer.

Overfor Dagbladet spør han om det er passende å ha et slikt maleri, hvor en hvithudet tråkker på en mørkhudet, bak ordføreren.

- Det henger i bystyresalen - et sted hvor vi utvikler samfunnet videre, sier han og fortsetter:

- Vi ble enige i MDG om at dette er noe vi bør stille spørsmål ved. Vi forstår at det vekker en del reaksjoner, og de får vi bare ta. I disse dager er det aktuelt å se på historien med nye øyne og oppdatere tolkningene våre, sier han til Dagbladet.

- Strukturell rasisme

- Blumenthal skriver selv at skikkelsen han malte under føttene til Justitia er furien Tisiphone, en hevngud fra gresk mytologi. Hvorfor skal det da fjernes?

- Jeg kontaktet en kunsthistoriker som ikke var uenig med min tolkning. Spørsmålet er hva slags symboler vi skal ha med oss videre. Vesten har en lang historie med strukturell rasisme, som ble født på den tida bildet ble malt. Den gangen Europa reiste ut og koloniserte store deler av verden, sier Johannessen.

Vil tolke ting på nytt

- Men kan det overføres til dette bildet?

- Det er en arketyp vi har, at det mørke er ondt og lyset er godt. Verden er mer sammensatt nå. Det er kanskje på tide å tolke ting på nytt, sier politikeren.

Johannessen forklarer at det viktigste for MDG er å debattere virkningen av symbolene vi omgir oss med, og hvordan de påvirker andre.

- Vi skal ta det som en interpellasjon i bystyret, og da får vi debattere det, men det blir nok ikke før i september på grunn av ferieavvikling, sier han.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!