ORIGINAL: Med mange jern i ilden og høyt aktivitetsnivå er Eldbjørg Raknes en bokstavelig talt original og mangfoldig stemme i norsk musikk. Som sanger har hun arbeidet mye med både tekst/poesiformidling og med alternativ stemmebruk, ofte sammen med bruk av elektronikk. FOTO: TERJE MOSNES
ORIGINAL: Med mange jern i ilden og høyt aktivitetsnivå er Eldbjørg Raknes en bokstavelig talt original og mangfoldig stemme i norsk musikk. Som sanger har hun arbeidet mye med både tekst/poesiformidling og med alternativ stemmebruk, ofte sammen med bruk av elektronikk. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Fulladet av musikkenergi

Byråkrater og bladfykers ublide behandling har ikke stilnet stemmen til Eldbjørg Raknes (44).

- Hvor mye jeg har investert i Sjøbygda? Jeg har vært frilansmusiker i 20 år, og da blir hele livet en eneste stor investering i å holde på med det en tror på, sier Eldbjørg Raknes.

Raknes er kjent fra solokarriere og konserter for folk i alle aldre med egne grupper og vokalensembler som Kvitretten, ESE, og starten på Trondheim Voices. 

I DISSE dager står hun midt i et uavklart drama rundt framtida til Sjøbygda Kunstnarhus, hennes store satsing siden hun i 2007 forelsket seg i og kjøpte to nedfallshus, et av dem ei skolestue fra 1893, i Selbu.

Etter to års blodslit åpnet hun dem i restaurert tilstand som en arena der kunstnere i alle sjangre kunne ha kortere eller lengre arbeidsopphold.

Samtidig økte aktivitetene med festival, konserter, workshops og tilbud til barn og unge, inntil Sør-Trøndelag fylkeskommune og Kulturrådet bråstanset den økonomiske støtten i fjor høst. Raknes og Sjøbygda-styret fant det da ikke forsvarlig å fortsette driften, bygningene ble lagt ut for salg, og fram til gode Facebook-venner av Raknes og Sjøbygda for få uker siden mobiliserte til kronerulling, var det kroken på døra.

Om kronerullingen kan gi Sjøbygda-aktivitetene en eller annen form for framtid, er ennå uvisst.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

ELDBJØRG RAKNES har vært en vedvarende kraft i norsk jazz siden tidlig på 90-tallet, som sanger, komponist og bandleder, og som lærer ved Jazzlinja på NTNU i Trondheim. Utøverkarrieren har hun holdt i hevd bl a med konserter i inn- og utland og med plateutgivelser på sitt eget selskap.

I 2011 ble hun hedret med både Radka Toneffs Minnepris og Buddyprisen, norsk jazz' høyeste utmerkelse. Året etter mottok hun Gammlengprisen.

Da, med finansieringen av Sjøbygda i relativt god gjenge, så det meste lyst ut, inntil Dagbladet i flere artikler stilte spørsmål om habilitetshensyn blir tilstrekkelig ivaretatt når Kulturrådets fagutvalg behandler tildelingssøknader.

Raknes, som hadde søkt om, og fått støtte til Sjøbygda Kunstnarhus av det samme fagutvalget som hun selv var medlem av, ble trukket fram som selve eksempelet på at ikke alt var som det burde. Mistanken om urent trav var sådd.

Det hjalp lite at Raknes, før hun takket ja til en plass i tildelingsutvalget, hadde forsikret seg om at hun fortsatt ville være i sin fulle rett til å søke støtte til egne prosjekter. Like lite hjalp det at hun, i likhet med flere andre utvalgsmedlemmer i Kulturrådets ulike utvalg, hadde fulgt reglene og «gått på gangen» når egne søknader ble behandlet.

Da 2. nestleder i Kulturrådet, Arnfinn  Bjerkestrand, i stedet for å støtte henne, indirekte styrket mistanken ved å offentlig gå mot øverste ledelses uttalelser og ta til orde for gjennomgang av gjeldende praksis, fant Eldbjørg Raknes at nok var nok og trakk seg fra utvalget i romjula 2012.  

I SJØBYGDA var aktivitetsnivået høyt gjennom 2013, og en ekstern evaluering på høsten ga full score. Desto mer sjokkerende var derfor beskjeden samme høst om at de to hovedfinansieringskildene, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Kulturrådet, brått stengte tildelingskrana.

- Fylkeskommunen, som hadde tatt i mot Sjøbygda Kunstnarhus med åpne armer og inngått en treårig prøveordning fra høsten 2011 med intensjon om forlengelse og permanent ordning, ga beskjed om at vi ikke engang ville få den avtalte bevilgningen for vårsemesteret 2014, sier Raknes og fortsetter:

UBEHAGELIG: Eldbjørg Raknes fant det umulig å forsvare seg mot mistanken om at hun hadde melt sin egen kake som utvalgsmedlem i Kulturrådet. FOTO: TERJE MOSNES
UBEHAGELIG: Eldbjørg Raknes fant det umulig å forsvare seg mot mistanken om at hun hadde melt sin egen kake som utvalgsmedlem i Kulturrådet. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer

- Så kom det «Ikke prioritert» fra Kulturrådet på søknaden om støtte for 2014. De bad om ferdigrapport for 2013 før de kunne behandle søknaden om støtte for 2014, og da var det bare å avlyse planene og arbeidsavtalene som fantes. Det er umulig å gjøre ambisiøst arbeid med slik uforutsigbarhet i finaniseringskildene, etter 7 år oppbygging.

- Har Facebook-kronerullingen har tent et ørlite håp?

- Initiativet er fantastisk varmende og gir ny energi. Men hva det resulterer i, vet vi ikke ennå.

(Red.anm: Fredag ble det ene huset solgt. Alle bidrag til kronerullingen blir refundert og Sjøbygda Kunstnarhus-kapitlet avsluttes.)

- Tror du Dagblad-reportasjene førte til den plutselige tildelingsstoppen?

- Det fyker jo noen tanker gjennom hodet når avslagene kommer uten en eneste faglig begrunnelse. Jeg velger å tro at det er en litt for paranoid tanke, men det jeg kan si, er at det var ufattelig ubehagelig å bli brukt av Dagbladet som eksempel på noe tvilsomt når jeg hadde fulgt helt lovlig og vanlig praksis. Det ble skapt et bilde av «ei som vet å ta for seg, gitt», og selv om jeg har rak rygg når det gjelder hva pengene har gått til i Sjøbygda, er det umulig å forsvare seg mot mistankene.

- Hvor går du videre nå?

- Fortsetter i jobben på NTNU. Og så er jeg jo musiker, da, og har planer om å bruke mer tid på musikken. Like før jul ga jeg ut et nytt album, «Open», men mye av oppfølgingen forsvant i alt kaoset rundt Sjøbygda. Jeg måtte til og med kansellere konserter, noe jeg ikke har gjort siden jeg var høygravid.

- Du jobber med alt fra barneviser til fri improvisasjon. Hvordan har den veien blitt til?

- Jeg begynte med klassisk piano, men friheten i jazzen, improvisasjonsaspektet, tiltrakk meg da jeg først ble klar over det. Jeg kom inn på Jazzlinja uten tung jazzbakgrunn, men etter hvert begynte jeg å forske mer og mer i stemmen som instrument og lage mine egne låter der jeg forsøkte å gjøre ting litt annerledes enn det jeg hadde hørt andre gjøre.

- Sånn har det fortsatt, men uansett om jeg gjør improforestillinger for barn, synger ordløst for et voksent publikum eller underviser i tett kommunikasjon med studenter, handler alt om det samme for meg — den samme energien og det samme musikkhjertet i bunnen av det hele.

- Kunne du i det hele tatt ha drevet med noe annet enn musikk?

- Jeg la aldri noen plan for hva jeg skulle bli. Men da jeg tok steget og kom inn på Jazzlinja, gjorde jeg det med hele meg og tok de neste stegene og valgene etter hvert. Sånn har det egentlig fortsatt, jeg bare stoler på at jo mer tåke som forsvinner og jo mer gjørme som tørker, desto mer er det som vil åpne seg.

- For jeg har masse energi og jeg er et arbeidsmenneske som elsker å samarbeide med folk som gjør bra arbeid. Det er jo det artigste som er.