FEMTEN MANN PÅ DØD MANNS KISTE: «Piratene» er en overdådig karibisk sjørøverfantasi - med Charles Darwin som gjestestjerne.
FEMTEN MANN PÅ DØD MANNS KISTE: «Piratene» er en overdådig karibisk sjørøverfantasi - med Charles Darwin som gjestestjerne.Vis mer

Fulle seil

«Piratene» er til å spise opp.

FILM: Du og du, så fint det er å bli begeistret, både som den voksne man har blitt, og som barnet man aldri slutter å være.

Animasjonsfilmen «Piratene», i all sin håndlagde prakt, spekket med kjærlig omhyggelige detaljer i kulisser og kostymer, er et syn for guder og en historie for røvere. Men som alltid med filmene til Aardman Animations er det uttrykket, ånden om du vil, i leiransiktene som gjør fortellingene så spesielle. Alle som er glade i Wallace og Gromit fra før vil kjenne igjen de brede tanngardene og kulerunde øynene, og den barnlige entusiasmen som stråler ut av dem, i ansiktene til sjørøverkapteinen og hans brave menn. Britisk humor på sitt mest lavmælt eksentriske møter storslagne skipsbilder fra de syv hav. Det er typisk at mannskapets skip, forøvrig en skvetten skapning, både har langlokket gallionsfigur og barberspeil montert på dekk.

Har en drøm
Under absurditetene er «Piratene» en konvensjonell underdog-fortelling. Vår mann, som er så oppslukt av jobben at han bare kalles Sjørøverkapteinen, har en drøm om å vinne Årets pirat-prisen. Dessverre har det seg slik at han, i tillegg til å være en veldig entusiastisk sjørøver, er en ganske dårlig en. Men så åpner en beleilig bording av The Beagle og et møte med selveste Charles Darwin for uante inntektsmuligheter. Det hører med til historien at den opprinnelige tittelen både på filmen og barneboken den er basert på fortryllende nok var «The Pirates! In an Adventure with Scientists».

Boblende
Fantasifulle forfølgelsesscener følger tett på barokke befrielsesprosjekter i «Piratene», der de surrealistiske innslagene er desto morsommere fordi de er så mange og blinker forbi så fort. Også i dialogene, som bobler av overskudd og ideer, er det tydelig at det har vært lave terskler og høye tak på Aardmans drodlemøter. Dialogen mellom kapteinen og den mer lakonikse styrmannen, som gjør stadige og fåfengte forsøk på å fortøye sin drømmer av en sjef i virkeligheten, spretter som flate stener på vann. Men det er jo også nettopp den naive ustyrligheten, de vidløftige planene, som gjør kapteinen så inntagende. I likhet med leireprotagonistene før ham er han én du vil det skal gå godt med.

«Piratene» vil underholde de små og sjarmere de store. Eller omvendt. Eller begge deler.