Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Landbruk og klima

Fullstendig avsporing fra Norges Bondelag (igjen)

Bondelaget må ta vitenskapen og forbrukeren på alvor og kreve et landbruk basert på norske ressurser. Vi må produsere mer menneskemat på norske jorder, og ha et husdyrhold vi kan fø på norske ressurser.

MÅ DYRKE MER MENNESKEMAT: Forskerne er tydelige på at vi må endre måten vi produserer mat på, og rapporten forteller at kjøttproduksjon konkurrerer med arealet til planteproduksjon og energi. Når Norges Bondelag avskriver FNs rapport, og hevder den ikke gjelder for Norge, mister bøndene muligheter og forbrukerne mister tillit, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
MÅ DYRKE MER MENNESKEMAT: Forskerne er tydelige på at vi må endre måten vi produserer mat på, og rapporten forteller at kjøttproduksjon konkurrerer med arealet til planteproduksjon og energi. Når Norges Bondelag avskriver FNs rapport, og hevder den ikke gjelder for Norge, mister bøndene muligheter og forbrukerne mister tillit, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Generalsekretæren i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård, understreker poenget mitt i sitt leserinnlegg. Og jeg frykter for min egen framtid som bonde og for resten av næringa om dette er holdningen Norges Bondelag har til FNs landbruksrapport.

Det er skremmende at Norges Bondelag avfeier vitenskap på måten som generalsekretæren gjør. Manglende ønske og vilje til endringer kan bli katastrofalt for oss bønder. Forskerne er tydelige på at vi må endre måten vi produserer mat på, og rapporten forteller at kjøttproduksjon konkurrerer med arealet til planteproduksjon og energi. Når Norges Bondelag avskriver FNs rapport, og hevder den ikke gjelder for Norge, mister bøndene muligheter og forbrukerne mister tillit.

90 prosent av dyrket areal i Norge brukes til dyrefôr, da er det åpenbart at det er konkurranse om arealene. I tillegg benyttes et areal tilsvarende 30 prosent av vårt dyrka areal utenfor Norge til fôrproduksjon, fra land som Brasil. Der er norsk kjøttproduksjon en medvirkende årsak til at regnskogen forsvinner.

Bondelaget gjentar at bare en tredel av matjorda i Norge kan brukes til matkorn, poteter og grønnsaker. Dette er korrekt og betyr at produksjonen av disse vekstene kan tredobles i Norge, hvis arealene frigjøres fra husdyrproduksjonen.

Ved å redusere kraftfôrandelen i melk- og kjøttproduksjon betydelig, og å flytte deler av husdyrproduksjonen lengre vekk fra kysten og byene, vil vi frigjøre areal. Husdyrproduksjonen må i langt større grad skje der hvor det er reelt at det bare kan dyrkes gras, og den må skje så nær utmarka at det betydelige potensialet som ligger i utmarka kan utnyttes.

Ved å gjøre disse grepene får vi plass til en betydelig økning av produksjon av menneskemat på norske jorder, og vi øker den norske matberedskapen ved at vi får en husdyrproduksjon som er basert på norske ressurser. Det er også en måte å ta vår del av ansvaret for klimaendringene og for regnskogen.

Forbrukertrenden er klar, kjøtt produsert på gras og utmarksbeite har et bedre omdømme, er sunnere og mer miljøvennlig enn kraftforbasert kjøtt med en stor andel importerte råvarer som soya, raps og korn.

En omlegging må til. Klimaendringene er her, og det vil true mattilgangen i hele verden. Jeg vet ikke med bondelagslederen, men jeg har i alle fall ikke glemt tørkesommeren i 2018, ei har jeg glemt hvordan den våte høsten i 2017 var. Tiden er overmoden for Bondelaget å ta vitenskapen og forbrukeren på alvor og kreve et landbruk basert på norske ressurser. Det betyr at vi må produsere mer menneskemat på norske jorder, og redusere husdyrholdet til ett vi kan fø på norske ressurser. Gjør de det vil både vi som bønder, forbrukerne og de som kommer etter oss tjene på det.

Kjære generalsekretær, vi er åpenbart uenige om hva som er den beste løsningen for norsk matproduksjon, jeg inviterer deg derfor til gården min i Vestfold for en prat om hvordan vi kan sikre norsk landbruk og hvordan vi som bønder kan være en del av løsninga på klimakrisa.

:
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media