I år som de siste 17-18 årene har jeg gått i Pride-paraden i Oslo sammen med de jeg jeg føler meg aller mest hjemme hos. Vi begynte med ganske få, vi har vært helt nede i 4-5 som gikk bak vår blå fane.

Så har vi markert oss innad i partiet. Vi har tatt opp saker som berører LHBTIQ-personer. Vi diskuterer LHBTIQ-saker, diskriminering, inkludering og minoritetspolitikk, fremmer forslag og tar initiativ i regjering, på Stortinget, og ikke minst rundt i hele landet gjennom lokalpolitikere. Dette er noe vi gjør hele året.

Systematisk arbeid gir resultater, det gir medspillere, diskusjonspartnere og gode løsninger. Derfor har etter hvert stadig flere blitt med, ikke bare i diskusjonene og forslagene vi jobber med gjennom hele året – men også i Pride-paraden. I Oslo så vel som over hele landet.

Fordi mine partifeller ser at noe av kjernen i det liberale demokratiet nettopp er evnen til å ivareta minoritetene, også seksuelle minoriteter. Derfor vil vi gjerne være med å feier kjærligheten, mangfoldet og inkluderingen.

I år var vi rundt 150 som gikk sammen i Pride-paraden i Oslo, og for første gang i historien gikk landets statsminister først i landets største Pride-parade. Det er ikke noe nytt at Erna går foran i en Pride-parade. Hun har gjort det i Bergen, Trondheim og Stavanger også. Det er et resultat av hun i hele sitt politiske virke har vært en tydelig stemme som har bidratt til at Norge har kommet så langt som vi har i dag.