VART DU SKRÆMT NO? Ernest Borgnine, Stella Stevens og flere andre stirrer inn i en uviss framtid i filmen «The Poseidon Adventure» (1972), en av tidenes best kjente katatrofefilmer.
VART DU SKRÆMT NO? Ernest Borgnine, Stella Stevens og flere andre stirrer inn i en uviss framtid i filmen «The Poseidon Adventure» (1972), en av tidenes best kjente katatrofefilmer.Vis mer

Fullstendig katastrofalt

Fantasier om katastrofer har fulgt filmhistorien fra første stund.

Kommentar

Bedre seint enn aldri: Norge har fått sin første katastrofefilm, «Bølgen», anmeldt på side 26 i dagens avis. Riktignok har ordet «katastrofe» ofte vært brukt i sammenheng med norsk film, men her er altså en film som ikke nødvendigvis er en katastrofe, men som skildrer en.

Merkelig nok har ingen regissør klart å finne et brukbart scenario til denne sjangeren før nå. Mulighetene mangler ikke i en nasjon full av ville fjell, isbreer, oljeplattformer, tunneler, mil etter mil med brannfarlig villmark, en stormfull kyst full av lumske skjær, steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu og uttrykket «ikke siden Ålesund brant» brukes som uttrykk for noe som er veldig lenge siden. Kanskje får bransjen vann på mølla etter at «Bølgen» ruller over nasjonen med sin skrekkutgave av det ellers bunadskledde Geiranger.

Helt siden spillefilmens barndom har muligheten for å fylle folk med skrekk for at hverdagen plutselig kan eksplodere, fascinert filmskapere. Allerede i 1901 lagde kortfilmspesialisten James Williamson en film kalt «The Fire!», som regnes som det første beskjedne bidraget i sjangeren. Etter Titanics forlis, kom flere filmer om ulykker på havet. I 1928 kom den første filmen bygd på det man kan kalle det tidligste katastrofemanuset i litteraturen, fortellingen om Noahs ark. Det har vært hyppig gjentatt, seinest i fjor, med Russell Crowe som den kjente båtbyggeren.

I 1933 skapte «King Kong» skrekk i kinosalene og startet sidegrena «fryktelig uhyre gjør rent bord», som fikk en verdig etterfølger med den første Godzilla-filmen i 1956. I 1937 lagde John Ford «Hurricane», som foregrep de mange naturkatastrofefilmene, der menneskene trues av orkaner og sykloner, vulkanutbrudd, hetebølger, flom og flodbølger, dessuten jordskjelv, noe som ble nyskapende skildret i storfilmen «San Francisco» (1936), der jorda åpnet seg under Clark Gable, Spencer Tracy og Jeanette McDonald.

En katastrofefilm skal helst ha kjente folk på rollelista. En av de mest innbringende, er «Towering Inferno» (1974), der en rad stjerner slåss mot flammene, med Steve McQueen og Paul Newman i spissen. Første halvdel av 1970-tallet ble en glansperiode, med «Airport» (1970), «The Poseidon Adventure» (1972) og «Earthquake» (1974). Siden har ulykker og pest, radioaktivitet, insektsvermer, kjøttetende planter og ville dyr, ulykker med alle slags framkomstmidler, samt trusler fra det ytre og indre rom uavlatelig herjet på det hvite lerretet.

Katastrofefilmen spiller på uvisshet og frykt, håp og forventning. Noen må dø, helst ofre seg, andre må overleve. Alle blir satt på prøve. Til siste åndedrag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook