Fullt hus igjen

Comeback uten den helt store susen.

CD: Crowded House har en historie som hittil strekker seg fra 1985 til 1996. Da holdt bandet en sagnomsust avslutningskonsert utenfor operaen i Sydney.

Med denne plata blir karrieren tatt opp igjen, fortsatt under ledelse av newzealenderen Neil Finn, som har skrevet 14 nye sanger for anledningen. Et grundig forberedt comeback, og ei plate som er supplert med en DVD som inneholder videoer, intervjuer, foto og liveopptak. Ny trommis

Crowded House har alltid vært Beatles-influert, og denne plata er ikke noe unntak. Sangene triller nynnevennlige og uanstrengt ut av Neil Finns sukkertøypose. Bandets fans kommer neppe til å bli skuffet over dette klangfulle produktet, som er velarrangert til siste tone.

Trommeslageren Paul Hester døde for to år siden og blir erstattet av flere batterister på plata, men det er annonsert at tidligere Beck-trommeslager Matt Sherrod skal overta når Crowded House legger ut på turné i kjølvannet av plateutgivelsen. Nick Seymour spiller bass og Mark Hart gitar. Forsiktig

«Time On Earth» er en forsiktig plate. Sangene hviler på Neil Finns karakteristiske vokal, backet av en varsom instrumentbruk. Akustiske gitarslag eller pianoakkorder holder rytmen, mens vokalharmonier, forsiktig slagverk og diverse varsomme effekter skaper spenning i lydbildet. Repertoaret spenner fra muntre, uptempo singelhit’en «Don’t Stop Now» til «Pour Le Monde», en av flere Lennon-inspirerte sanger, fra den energiske «She Called Me Up» til forsiktige, melankolske sanger som «A Sigh», «Silent House» og den avsluttende «People Are Like Suns».

Dette er et stykke vakkert produsert popmusikk. Plata oppleves likevel som til tider langmodig og kjedelig. Den får aldri opp dampen, og flere av melodiene smelter på tunga og blir borte. Likevel, det er grunn til å ønske Crowded House velkommen tilbake.