Anmeldelse: Albert Camus, «Pesten»

Fulltreffer i skjebnetid

Det lyder skremmende velkjent.

KRISA: «Pesten» fra 1947 er blitt bestselger i corona-rammede land som Italia, Frankrike, Sør-Korea og Japan. Den nye, og lenge forberedte norske oversettelsen, kommer i disse dager. Her frakter italiensk medisinsk personell kisten til 87-årig kvinne. Foto: AP Photo/ NTB scanpix
KRISA: «Pesten» fra 1947 er blitt bestselger i corona-rammede land som Italia, Frankrike, Sør-Korea og Japan. Den nye, og lenge forberedte norske oversettelsen, kommer i disse dager. Her frakter italiensk medisinsk personell kisten til 87-årig kvinne. Foto: AP Photo/ NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

BOK: Sjelden eller aldri har en bokutgivelse truffet katastrofens episenter så presist som denne nye oversettelsen av Albert Camus’ roman fra 1947, skrevet som en allegori om nazismen inntog i Europa.

Camus' bok bygger på virkelige hendelser, og er ytre sett en realistisk beretning om en epidemi. Alle kan kjenne seg igjen: først skepsis og benektelse, så erkjennelse av alvoret, deretter strenge tiltak, karantene, eksperimenter med vaksine.

I dag vil mange kunne tolke teksten som en beretning om menneskets vilkår når naturen tar hevn. Eller vi kan, rett og slett, lese denne moderne klassikeren som en spennende fortelling om hva som skjedde da pesten kom til Camus fødeby Oran i kolonitidens Algerie.

Handlingen er egentlig enkel. Etter en fortale, eller redegjørelse, knusktørr som en kommunal rapport, slår Camus til med et smell:

«Om morgenen den 16. april kom doktor Bernard Rieux ut fra kontoret sitt og snublet i en død rotte, midt på trappeavsatsen.»

Benektelse og erkjennelse

Vaktmesteren sier, at nei, det fins ikke rotter i bygningen. Men da doktor Rieux samme kveld står i trappeoppgangen og leter etter nøklene, ser han en svær rotte «komme sjanglende ut» fra mørket «mens den spydde blod ut av den halvåpne munnen.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer