KRISTNE TRADISJONER: Vi har fortsatt mange kristne tradisjoner som er tydelige i påsken. Fremdeles er det skikk for enkelte å dra til fjells grytidlig påskemorgen for å se solen stå opp. Naturen er et symbol på Jesu oppstandelse, skriver artikkelforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
KRISTNE TRADISJONER: Vi har fortsatt mange kristne tradisjoner som er tydelige i påsken. Fremdeles er det skikk for enkelte å dra til fjells grytidlig påskemorgen for å se solen stå opp. Naturen er et symbol på Jesu oppstandelse, skriver artikkelforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Påske:

Fullverdig påske uten Jesus?

Vi må finne et fellesskap hvor troen kan leves ut, hvor vi kan ha en samtale om tro og hvordan den kan tolkes i dag i vår hverdag.

Meninger

Hyttelivet frister nordmenn i påsken. De er stadig flere, også i sør til nord, som ikke vet hvorfor vi feirer påske. Spør en ungdomsskoleelev om hvorfor vi har skjærtorsdag og langfredag. Jeg tror de færreste vet det. De har i hvert fall ikke lært om påskehøytiden på skolen! Enkelte tror sikkert av den ekstra ferieuken er kjempet frem av LO.

Den religiøse siden ved påske har blitt borte for mange, også her hjemme. Ordet påske kommer opprinnelig fra det hebraiske ordet Pesach som direkte oversatt betyr å gå forbi. Og det er mange sørlendinger som gjør. De går forbi påskens innhold.

Palmesøndag med Jesu inntog i Jerusalem, palmegrener og hyllingsrop. Skjærtorsdag med innstiftelsen av nattverden, fellesskapsmåltidet og sviket. Langfredag, en dyster dag med korsfestelse og død. Påskemorgen med seier over dødens makt.

Biskop Per Arne Dahl spør i en kronikk i Aftenposten om prester og andre kirkelige ansatte har skyld i at folk har glemt Jesus i påsken. Det er i grunnen et tåpelig spørsmål han stiller. For sekulariseringen, økt innvandring og andre endringer i samfunnet har ført til at også vi nordmenn er opptatt av annet enn Jesus og kirkegang i påskeuken.

Dagens «moderne» nordmenn er på mange måter Guds barnebarn. Det er avstand til troen, men likevel kontakt. Troen er blitt privatisert og leves ikke ut i fellesskapet. Men jeg vil på ingen måte fordømme våre påskevaner, selv om mange kirkelige ansatte gjør det!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Påsken er selve livet på en uke, sorger og gleder, mørke og lys. Men budskapet om at Jesus seirer over døden er en opplysning, en i rekken av de mange vi får gjennom en dag. Vi fores med opplysninger aviser, fjernsyn og Internett. Det gjør så lite fra eller til at Jesus seirer over døden. For det angår oss ikke, går ikke i blodet på oss.

Likevel har vi mange kristne tradisjoner som er tydelige i påsken. Fremdeles er det skikk for enkelte å dra til fjells grytidlig påskemorgen for å se solen stå opp. Naturen er et symbol på Jesu oppstandelse. Og påskeegget er et symbol på livet. Lammet står sentralt i vår kristne tro. Lammet som ble slaktet fremstiller Kristus som offerlammet.

Og når vi samles til påskemåltid så er fellesskapet viktig. Men hvorfor skal vi klumpe oss sammen i en kirke denne påsken? Det er da mer fruktbart å oppleve vidda, gå en tur i fjæra eller ta den første utepilsen?

Men fellesskapet er viktig, ikke bare for kirken, men hele samfunnet. Kirken er helt avhengig av fellesskap. En folkekirke uten folk vil ikke overleve!

Mitt håp er at det skal finnes fellesskap hvor troen kan leves ut, hvor vi kan ha en samtale om tro og hvordan den kan tolkes i dag i vår hverdag, et fellesskap der vi søker etter mening, trøst og håp både i medvind og motvind.

Men skal vi få slike fellesskap i folkekirken, må flere innse at troen ikke er en privatsak, men må leves ut i et fellesskap!